MARK KORVEN

Høsten 2019 fant jeg en ny skive i filmmusikk-seksjonen hos den lokale platepusheren. På coveret er det et fyrtårn, med die-cut der lykta på fyrtårnet er. Plata har klar vinyl, så man kan se tvers igjennom. Denne skiva måtte jeg selvsagt ha med meg hjem. Når jeg kom hjem og åpnet vidunderet ser jeg at innercover har die-cut av profilen til Robert Pattinson. Det er lekkert, uavhengig av om man liker Pattinson eller ikke. Ikke overraskende er det filmmusikken til The Lighthouse jeg har tatt med meg hjem. En film jeg på det tidspunktet ikke hadde sett. Faktisk så jeg ikke filmen før våren 2024.

Komponisten er Mark Korven. Ett, for meg, på det tidspunktet, ubeskrevet blad. Musikken er dramatisk, knirkete, dyster, men også leken. Mye blåsere – faktisk et helt blåserorkester – som til tider låter som en tåkelur. Det låter definitivt ikke som tradisjonell orkestral filmmusikk. Det er klang og stemning som står i førersetet her. Jeg trodde først at dette var et verk som var mye basert på elektronikk, men etter å ha hørt på den noen ganger, og ikke minst lest kreditt-listen på innercover, så er vel fasiten at dette i hovedsak er et akustisk verk. Skiva står fjellstøtt på egne ben.

Jeg ville straks høre mer av Korven. Det var ikke mye av ham som var gitt ut på vinyl, men jeg så at han også hadde lagd musikken til Eggers første film, The Witch (A New-England Folktale). Plata handles raskt inn. Også her så kjøpte jeg plata lenge før jeg så filmen, jeg så ikke The Witch (eller The VVitch?) før våren 2024.

Musikken til The Witch har slektskap til musikken til The Lighthouse (eller omvendt, ettersom The Witch kom først). Akustisk, dronende, dvelende. Nøkkelharper og Hurdy Gurdy. Det låter gammelt og forhekset. Her er (hekse-)kor og solo-vokal. Klang og stemning er målet.

Jeg tror jeg liker The Witch en liten tomme bedre enn The Lighthouse. Begge er uansett veldig gode. Og begge er vel så gode som filmene de hører hjemme i.

Dersom man graver litt (eller gjør et enkelt google-søk) så finner man fort ut at Mark Korven ikke er en ung-kalv. Han har vært aktiv siden slutten av 80-tallet, men fikk sitt gjennombrudd først med The Witch. Jeg syntes det var litt artig når jeg fant ut at han hadde lagd musikken til gode gamle Cube (1997). Ettersom Korven nå har fått en høy profil så er også musikken til Cube blitt gitt ut på vinyl.

Nylig ble musikken til The First Omen sluppet på vinyl. En lekker dobbel-LP. Også denne med die-cut cover. Et stort opp-ned kors. Denne gangen så jeg filmen før jeg hadde hørt musikken, og den fungerte veldig godt i filmen. Her har nok Korven fått både stort budsjett og stramme tøyler. Lage musikk som ikke bryter med Jerry Goldsmith sitt Oscar-vinnende opus. Det er fullt orkester nesten hele veien, og tonnevis med (skummel og/eller sakral) vokal og kor. Det låter mer som konvensjonell orkestral filmmusikk enn det vi har hørt fra Korven tidligere, selv når han driver med sin vanlige «knirking». Men det føles riktig at musikken er i en viss Goldsmith-tradisjon. Plata avsluttes med en versjon av Ave Satani, som er riktig så flott. Som frittstående verk er The First Omen heller ikke tapt bak en vogn. Selv om musikken er noe mer konvensjonell, fungerer spesielt de vokale partiene veldig godt utenfor filmen.