Ferskt blod

ATORS KJELLAR

HOTTAST

Velkomen til Filmloftet

Dette er ein norsk filmblogg for ekte eldsjeler, og mi heilt personlege filmdagbok. Her finn du djuptgåande filmmeldingar, essay i Filmdagboka, og no òg dei heilt nye spaltene våre: VHS-arkivet og Regissørar!

I sjappa, og som fast gjesteskribent, har eg barndomskompisen min Thor «Ator» Dahlstrøm ved mi side – mannen med klisterhjerne for 80-tals VHS-gull. Målet med Filmloftet er rett og slett å dele ein livslang lidenskap for film.

Sjangerfilm og skrekk!

Sjølv om eg set stor pris på både moderne utgjevingar og smal arthouse-film, er det ingen tvil om kvar hjartet mitt ligg: Sjangerfilm er den store lidenskapen min. For meg står 80-talet som gullalderen til filmen, ein periode prega av fryktlaus kreativitet og ei heilt særeigen sjel som er vanskeleg å finne i dagens storfilmar. Can you dig it!?

Skrekkfilm kjem alltid til å ha ein sentral plass her på bloggen. Det er eit eller anna med den rå energien i klassisk skrekk som fascinerer meg grenselaust, og eg elskar å grave i alt frå kjende titlar til dei obskure perlene som kanskje berre finst på ein ihjelspelt VHS-kassett.

Anten du er ute etter ein nostalgisk tur tilbake til 80-talet, eller vil lese om korleis sjangrefilmen har utvikla seg fram til i dag, håpar eg du finn noko her som inspirerer det neste filmvalet ditt. Hugs å spole tilbake kassetten når du er ferdig. Kos deg mykje, og eg håpar lukta av frityr er STERK!

Bli med i diskusjonen!

Film er aller best når han blir diskutert. Har eg slakta favoritten din? Er vi altfor snille med ein elendig oppfølgjar? Sei kva du meiner! Vi lever for ærlege samtalar om alt frå stive B-filmar, kunstfilmar, til bekmørk skrekk.

Scroll deg nedover, finn noko freistande, still inn trackinga, og trykk på play!

(Filmloftet er fortsatt under utvikling – kanskje dette varer evig, for eg likar å mekke på heimesida)

Siste Frå Systemloggen

  • A Soldier’s Story (1984)

    1944, i ein militærleir i Louisiana. Ein svart sersjant (ein knallgod Adolph Caesar) vert myrda. Ein kaptein frå Washington kjem for å etterforske saka. A Soldier’s Story er basert på eit teaterstykke av Charles Fuller. Her får me òg sjå Denzel Washington i ei av sine aller første roller. Eg trudde han var tjue år her, men han var faktisk 30 i 1984 – eg er heilt sjokkert! Eg likte delar av filmen, men han har heilt klart sine svakheiter.

    Terminal-pila: ▶

  • Sabata (1969)

    No snakkar vi spagettiwestern! Sabata har masse fargerike karakterar, og ei mykje meir morosam historie enn Death Rides a Horse (1967). Lee Van Cleef sørgjer for lure smil og ein høg bodycount, som faktisk kunne ha vore endå høgare om han ikkje hadde hatt ein moralsk kodeks. Desse italienske westernfilmane har ei heilt unik og innlevd verd, med flust av detaljar. Det er framleis tungt Sergio Leone-inspirert, ikkje minst sidan den eine karakteren har namn etter eit instrument: Banjo. Cleef rular! «Hey man … that’s Sabata. You’re finished!«

    Terminal-pila: ▲

  • Death Rides a Horse (1967)

    Det beste med denne spagettiwestern-hemnfilmen er tittelen, og … Lee Van Cleef. Alt dette er gjort betre før, og då mykje betre i Sergio Leone sine filmar. Ennio Morricone står forresten bak musikken. Lee Van Cleef gjer filmen verdt ein titt, men elles er det fint lite å hente her.

    Terminal-pila: ▶

  • The Rift (1990)

    The Rift kom med B- og A-filmbølgja av undervassfilmar etter The Abyss. Eg vart underhalden av rein søppelsjarm! Vi følgjer ein høgteknologisk ubåt som skal finne ein forsvunnen ubåt utanfor hamna i Trondheim. R. Lee Ermey spelar kapteinen akkurat som om han framleis var i Full Metal Jacket. Ray Wise (frå Twin Peaks) er òg på plass. Monster, herleg gore og falske leiketøysfartøy i ein vasstank er ein stor del av moroa.

    Terminal-pila: ▶

  • Deathwatch (2002)

    Dette var den aller første filmen til M.J. Bassett. Seinare laga ho Solomon Kane frå 2009, som eg likte godt. Deathwatch (2002) fungerer kanskje ikkje alltid heilt optimalt, men eg likte forteljinga svært godt: Første verdskrigen; ei gruppe engelske soldatar går til åtak og spring mot dei tyske forsvarslinjene over ingenmannsland. Kaos og blod. Så kjem tåka, og troppen går seg vill. Dei hamnar i ei tysk skytargrav der den vonde mystikken rår midt ute i øydet. Den konstante tåka minner meg kraftig om John Carpenter sin The Fog. Er det djevelen sitt verk? Soldatane går frå eit ekte mareritt til eit anna – fylt med rotter, regn, gjørme og overnaturleg skrekk. Med: Jamie Bell, Matthew Rhys og Andy Serkins.

    Terminal-pila: ▲

  • The Devil’s Mouth (2026)

    Ein venegjeng sym inn i ei grotte på ferie i Thailand. Eg las at dei skulle «bli jaga av eit monster», men så viste monsteret seg å berre vere ein billeg og dørgande keisam CGI-oksehai. The Devil’s Mouth er ein slapp miks av Thrash (2026) og The Descent (2005). Eg var med i første akt, fordi eg likar feriefilmar. Men når grotta kom i andre og tredje akt, blei det heile ganske einspora.

    Terminal-pila: ▼

  • Greenland: Migration (2026)

    Eg elskar korleis Greenland: Migration går frå ein fredeleg undergrunnsfest med småprat, til eit komplett egoistisk kaos der alle tenkjer på seg sjølv! Men nett som i siste sesong av Game of Thrones, hoppar heltane våre til neste fest i London på eit blunk. Og slåst mot syltynn CGI-motstand i eit tempo som kjennest som om filmskaparane har brukt juksekodar. Sjølv om eg først tenkte det var underhaldande og dumt. Eg må berre innrømme: heile filmen er rett og slett meh. Men den første Greeland likte eg og kona!

    Terminal-pila ▼