Escape from L.A.: Da Snake Plissken returnerte på VHS
Holy cow, en oppfølger til en av de aller kuleste filmene fra hele 80-tallet! Endelig var Kurt Russell tilbake som Snake Plissken, og heldigvis satt John Carpenter nok en gang trygt bak kameraet.
Jeg fikk dessverre ikke sett denne perlen på kino. Derimot var jeg lynraskt ute da den endelig traff hyllene på den lokale videosjappa. Dette var nemlig en oppfølger jeg hadde ventet enormt lenge på. Hvorfor tok det egentlig hele 15 år? Jeg hadde knapt sett noe promo-materiale på forhånd. Kanskje et glimt her og der på MTV, eller en kort trailer på utleiemarkedet. Likevel trenger man noen ganger absolutt ikke massiv hype. Jeg var tvers igjennom giret da jeg trasket hjem med videoboksen trygt i hånden, hundre prosent klar for nok et mesterverk fra Carpenter.
«I thought you’d be taller.»
Selv om det hadde gått lang tid siden Plissken sist herjet på skjermen, føltes det umiddelbart som å møte en gammel venn. Russell steg rett inn i rollen med en selvtillit som om Flukten fra New York hadde premiere i går.
Ti timer og et dødelig dommedagsapparat
Kort fortalt befinner vi oss i et bekmørkt, fremtidig USA der en fascistisk president styrer med jernhånd. Staten har forbudt alt fra røyking og alkohol, til sex utenfor ekteskapet og rødt kjøtt. Videre har et gigantisk jordskjelv revet løs Los Angeles, som nå fungerer utelukkende som en massiv, lovløs fengselsøy. Hit blir den evig kyniske Snake Plissken tvangssendt etter en ny arrestasjon. For å sikre at han gjør jobben sin, injiserer myndighetene ham med et dødelig virus. Derfor har Snake nøyaktig ti timer på seg til å infiltrere øya, finne et stjålet dommedagsapparat, og returnere for å få motgiften. Hvis New York var en rusletur i parken, er Los Angeles et sted der rene mareritt skapes. Likevel har englenes by aldri møtt en mann som Snake Plissken før.
«I’m gonna give you assholes a chance. What do you say we play a little Bangkok Rules?»
Gutteromsnostalgi og stram regi
Det var en helt magisk følelse å sitte på gutterommet og se en flunkende ny Carpenter-film. Filmen skuffet overhodet ikke, og følelsen var like mektig som da jeg var yngre. Med Russell i sin desiderte glansrolle og en visuell mester bak kamera, ble dette en enorm nostalgireise for min del. I ettertid leste jeg at filmen ikke havnet spesielt høyt på kinofansens lister. Det var utrolig trist å lese, men på den andre siden er Hollywood ofte slik.
Carpenter vet nøyaktig hvordan han skal skape riktig stemning og trekke publikum inn i handlingen. I tillegg får han Los Angeles til å se ut som et genuint skittent fengsel, akkurat slik han mesterlig introduserte New York som en fangekoloni i originalen.
Musikken treffer også som et velrettet skudd fra aller første sekund. Regissøren beveger seg bort fra det gamle lydsporet og leverer et score som oser av unike toner. Videre følger lydbildet tiden perfekt. Det er dypt, hardt og akkurat like røft som karakteren Plissken selv.
«Catches on quick, doesn’t he?»
Et unikt galleri av stjerner
Som alltid leverer Carpenter et beinhard ensemble av skuespillere. Kurt Russell er tvers igjennom Snake Plissken. Videre dukker Steve Buscemi opp som et strålende komisk innslag. Dessuten får vi servert kultikonet Peter Fonda, Blaxploitation-dronningen Pam Grier og den franske stjernen George Corraface som den brutale kongen av L.A. Stacy Keach er naturligvis på plass, og i tillegg dukker selveste grøsserkongen Bruce Campbell opp. Til slutt spilles den kyniske presidenten mesterlig av ingen ringere enn Cliff Robertson.
Det er faktisk litt rart å tenke på, men dette er den eneste oppfølgeren Carpenter noen gang har regissert av sine egne filmer.
Jeg kjøpte denne på Laserdisc ikke lenge etter VHS-leien. Det resulterte umiddelbart i en spoling tilbake til start og en dobbelvisning på nøyaktig samme dag! Slike unike samspill som Carpenter og Russell leverer, er rett og slett sjelden mangelvare i dagens filmindustri. De er en duo skapt for hverandre. Derfor er min krystallklare anbefaling: Press play, finn frem popkornet, og synk dypt ned i sofaen.
«Welcome to the human race.»