Anmeldelse: The Brutalist (2024)

Her følger min filmanmeldelse av The Brutalist. Det føltes som dette var filmen jeg hadde håpet så inderlig at Francis Ford Coppolas Megalopolis skulle være, for The Brutalist er et enormt og ambisiøst prosjekt av den typen Coppola klarte å realisere så utrolig bra i gamle dager.

Et Episk Mesterverk i Emning?

Regissørene Mona Fastvold og Brady Corbet lykkes med ambisjonene. The Brutalist er for arkitektur, kunst og immigrasjon som Gudfaren er for mafia, familie og immigrasjon. Begge er episke historier, fanget fantastisk på film og så grundig gjennomtenkt i alle ledd at det skriker FILMGLEDE og FILMLIDENSKAP fra bildene – noe som smittet over på meg.

Det finnes mange filmer med nydelig arkitektur, som The Shining, Parasite og Blade Runner, men jeg kan ikke huske å ha sett en film om arkitektur på denne måten før.

Mer enn Bare Arkitektur

The Brutalist handler ikke direkte om arkitektur, men om László Tóth fra han ankommer New Yorks havn – med Frihetsgudinnen fanget opp-ned i kameraets søker – etter å ha overlevd konsentrasjonsleir og holocaust. Den handler om å ha overlevd ondskap, bare for å møte en ny. Kunstneren som møter filisteren.

Men den handler om så mye mer også! Om å være en overlevende fra historiens verste forbrytelse, om PTSD, om å komme til et nytt land, om vennskap, familie, avhengighet og kunst. Historien er episk og solid som stål – og at den er laget på et lavbudsjett på 10 millioner dollar er uhørt, fantastisk og ikke minst inspirerende. Den viser at man kan lage noe stort ut av veldig lite.

Filmen er ikke perfekt. Jeg kjente jeg reagerte litt etter «intermission», kanskje fordi jeg trodde filmen ville følge noen kjente stier, men det gjorde den heldigvis ikke. Jeg trodde jeg var smartere enn filmen – en feil som vil bli korrigert ved gjensyn. Likevel vil jeg unngå ordet «mesterverk» akkurat nå.

Skuespillerprestasjoner i Særklasse

Hovedgrunnen til at eg gir filmen terningkast 6 er på grunn av Adrian Brody.

Hovedgrunnen til at jeg gir filmen terningkast 6 er Adrien Brody. Skuespillet og karakteren er så sterk at jeg får lyst til å se filmen igjen allerede nå. Jeg trodde ærlig talt at Brody var ute av gamet etter en rekke roller jeg syntes var forferdelige, men så kommer han ut av det blå og leverer den uforglemmelige karakteren László Tóth. En velfortjent Oscar.

Et Stjernelag av Biroller

Guy Pearce, i rollen som Harrison Lee Van Buren, er veldig god. Jeg likte at han spilte rollen som i en klassisk film, en rolle John Huston mest sannsynlig ville spilt. Karakteren kan virke enkel, men som motpol til Tóth, er Van Buren også en komplisert skikkelse.

Rollen som Erzsébet Tóth, Lászlós kone, er langt ifra enkel; den er uhyre kompleks, slik som alt annet i filmen. Noen mente Felicity Jones var en mulig «miscast», men der er jeg uenig. Jeg tror uansett hvem som hadde spilt rollen, ville de havnet i skyggen av Brody her. Jones gjorde en bra jobb, og nominasjonen var fortjent.

Resten av ensemblet, med Joe Alwyn, Isaach de Bankolé, Alessandro Nivola, Raffey Cassidy og Emma Laird, leverer også varer av høy kvalitet.

Kinematografi som Gir Gåsehud

Andre grunner som bidro til terningkast 6, er selvsagt kinematografien – filmet på ekte 70mm film. Her var det scener som ga meg gåsehud: åpningen med Frihetsgudinnen. Når László står foran sveisingen av møbler og det gnistrer foran han i blåtimen – ikonisk. Scenen på jazzklubben er hypnotisk. Når László og Harrison besøker steinbruddet i Italia, er det guddommelig, som en reise til en mytologisk underverden.

Et filmscore av Oscar-kvalitet

Filmmusikken til Daniel Blumberg fikk en velfortjent Oscar. Musikken minnet meg litt om Philip Glass, spesielt fra The Truman Show. Den er oppløftende, men også uhyggelig til tider. Allerede i åpningen lover musikken oss at vi har noe stort i vente, og jeg satt for det meste med gåsehud når musikken gjorde sin entré.

Konklusjon: Den Endelige Dom

The Brutalist handler også om kunst og kunstnere. Filmen trigget min interesse for arkitektur, for arbeidet og lidenskapen. Brutalisme, som var et resultat av krigens traumer med sin rå, ubehandlede betong og enkle former, gjorde meg inspirert og nysgjerrig. Kanskje kjøper jeg en bok om temaet.

Ved neste gjensyn ser jeg spesielt frem til å utforske forholdet mellom arkitekten og kapitalisten. Harrison var en fascinerende karakter som jeg brukte mye tid på å prøve å forutse. En rik mann som var veldig opptatt av kunst, men som samtidig hatet kunstnere (som Hitler).

Jeg konkluderer med at The Brutalist er et rikt verk, kanskje med tiden et mesterverk. Adrien Brody leverer i alle fall et mesterverk av en rolleprestasjon, for han holdt meg fanget gjennom hele 215 minutter og slapp aldri taket.

Til slutt, en film kan vare ti timer for min del, om den er bra nok.

TERNINGKAST 6