Film-Noreg Rundt! : MarteBonaparte

Litt om deg sjølv?

Hei, Film-Noreg! Jeg er 42 år, jobber i staten og bor på Kampen i Oslo med samboer og ett barn. Er opptatt av grønne verdier og ønsker meg en bedre verden, men det ser litt dårlig ut akkurat nå. Glad i ordspill, brettspill og og mørk humor. Følg meg på Bluesky for film og fjas, og 1. desember kommer Martes filmjulekalender!   

Kva tiår syns du er beste filmtiår?

70-tallet. Selv om filmen ellers er dårlig, så ser det bare kulere ut enn tiårene før og etter. 

Jamie Lee Curtis eller Sigourney Weaver?

Må si Jamie Lee Curtis, for hu virker å ha veldig bra verdier. Sigourney Weaver er innmari tøff, men jeg veit ikke så mye om hva hun står for, så da går poenget til Jamie.  

Største filmskuffelse hittil i år?

Free fire (2016). Ikke at jeg hadde kjempehøye forventninger, men dette var skikkelig dårlig og årets eneste 1 stjerne på Letterboxd. Men det kan være et meg-problem altså. 

Sjå film aleine eller i lag med andre?

Helt klart med andre, og gjerne samboeren. Vi har ikke så mange filminteresserte venner, så vi starta Kampen filmklubb nå i år for å fikse dette, og kunne se film sammen med andre. Kom på en visning, da vel! Det koster bare 100 kroner i året å bli medlem. Vårt motto er at det er bedre å se film sammen enn TV-serier alene. 

Beste filmminne?

Å se Metropolis for første gang, på stumfilmkonsert på Cinema Neuf, gravid og trøtt, men veldig grepet. Vi så filmen igjen på Cinemateket flere år senere med en annen musikk, og det var som å se en annen film. Det var også veldig gøy å ha første visning med The Thing på Kampen filmklubb og oppleve at folk faktisk dukka opp! 

Kva skal biografien din heite?

«Godt nok er best». 

Søtt eller salt?

Salt potetgull er det beste i verden, men jeg sier ikke nei takk til pandalakris heller. Helst med rødvin til.   

Favorittsjanger?

Skrekkfilm, og helst med spøkelser. Også glad i thrillere, kostymedramaer og ting som får meg til å føle noe. 

Ingmar Bergman eller Ingrid Bergman?

Ingrid. Veldig fascinert av hennes liv, og hu var jo utrolig vakker på film. Men liker mange av filmene til Ingmar også. Både Vargtimmen og Viskningar och rop gjør at jeg tenker at han burde drevet mer med skrekkfilm. 

Kva tenkjer du om Kinoens framtid?

Jeg går ikke så ofte på kino lenger, siden barnevakt er et knapphetsgode. Når man bare går på kino en gang eller to i året føler man virkelig at for hver gang blir billettene dyrere og reklamen lenger. Da vi så Nosferatu på Vega scene i januar ble vi møtt med stemningsfull musikk og et vakkert stillbilde fra skjermen som sto på til filmen begynte til annonsert tid. Dette gir en ganske annen følelse før filmen enn 30 minutter med reklame, bråkete trailere – etterfulgt av enda et par minutter med reklame. Og attpåtil koster det mindre enn tradisjonelle kinoer. Selv prioriterer jeg Vega, Cinemateket og filmklubber hvis jeg kan, for jeg får følelsen av at de faktisk bryr seg om film og vil ha meg som gjest, ikke bare ha pengene mine. Hvis den vanlige kinoen skal overleve, må de tilby noe mer enn dyrt popcorn og 4D-effekter. 

Kino eller heimekino?

Det er selvfølgelig noe eget å se film på kino og sammen med andre. Men jeg er ikke kresen på lyd og bilde, så hjemme-TVen funker helt fint. Og man slipper å skaffe barnevakt. Vi liker å se gammel film, og etter at vi fikk en god rutine på å låne fysiske filmer på biblioteket får vi sett det vi vil helt gratis – bare ikke akkurat når det passer oss, for man må ofte vente en stund. Jeg har stadig mer dårlig smak i munnen av å betale for amerikanske strømmetjenester, og da er fysisk format og tjenester som Filmoteket gull. Også har vi begynt å kjøpte Bluray og DVD igjen, som mange andre. 

Fem regissørfavoritter?

Jeg er ikke en sånn som ser alle filmene en regissør lager. Så da trekker jeg heller fram de som står bak noen av favorittene mine: Robert Altman (Gosford Park), Lana & Lilly Wachowski (The Matrix), Coralie Fargeat (The Substance) og Sidney Lumet (Mordet på Orientekspressen). Også står jeg mellom Stanley Kubrick for The Shining og M. Night Shyamalan. The Sixth Sense er jo fantastisk i seg selv. Selv om det andre han har laget er svært varierende og ofte ganske tullete, er det iallfall aldri kjedelig – det eneste jeg mener en film ikke får lov til å være. 

Fem filmer alle bør sjå?

For å gjøre det overkommelig velger jeg en fra de siste fem tiårene og holder meg til filmer jeg tror de fleste bør finne underholdende på et eller annet vis: The Shining, The Matrix, Gosford Park, Knives Out og The Substance. Hvis jeg kan ta med 70-tallet sier jeg The Conversation. RIP Gene Hackman. 

Hvilken film ville du ha bodd i?

Gosford Park, så klart! Og tror jeg hadde passet best inn i underetasjen.  

Hvilket år i filmhistoria hadde du ville besøkt om Marty Mcfly tok deg med på ein kjøretur?

Settet på All About Eve i 1950 kunne vært noe. 

Kva er den beste filmen du har sett i år?

Det er tre filmer jeg har gitt 5 av 5 stjerner på Letterboxd i år: Parasite, The Conversation og Høstgule blader. Jeg tror The Conversation har en knepen ledelse av de tre. Parasite hadde vært på topp hvis den hadde slutta 20 minutter tidligere..  

Ekstrovert eller introvert?

En litt talentløs ekstrovert. Jeg er veldig glad i å snakke med folk, men jeg er veldig dårlig til det og forferdelig på smalltalk. Skulle ønske vi kunne gjøre «Hva er favorittfilmen din?» til et standard spørsmål å stille folk for å bli kjent, for da tror jeg man fort finner ut om man har noe til felles eller ikke. Kanskje jeg skal kjøpe meg en T-skjorte med det på? 

Favoritt filmstjerne?

Cate Blanchett blir jeg aldri lei av å se på. Og høre på, hu har en fantastisk stemme. Også må jeg nevne Bette Davis og Marlene Dietrich. 

Norsk film, er vi endelig på rett vei, eller har vi vært det heile tiden?

Jeg vet ikke nok om norsk film til å uttale meg sterkt. Jeg synes vi har noen knallgode skrekkfilmer, fra De dødes tjern til Naboer og Villmark, men nå ser det ut til å være mye krigsfilmer og drama det går i. Jeg liker når norsk film tør å bruke filmmediets muligheter, og vil trekke fram Ninjababy av Yngvild Sve Flikke og Munch av Henrik Martin Dahlsbakken som filmer som tør å leke seg litt. Har høye forventninger til Elskling. 

Kven skal regissere filmen om ditt liv og kven skal spele deg?

Det må bli Jim Jarmusch eller Wim Wenders, som vet å feste hverdagens magi på film. For i mitt liv skjer det ikke så mye spennende. Jeg har lenge tenkt at Elisabeth Moss skulle spille meg, men hu er jo litt crazy scientolog. Etter å ha sett siste sesongen av White Lotus føler jeg at Carrie Coon kanskje kunne klart å få fram min lakoniske energi. 

Kva bok ligg på nattbordet?

Dagboka mi. Jeg har en sånn 3-årsdagbok med plass til et lite avsnitt for hver dag. Jeg prøver å bli mye flinkere til å lese i hverdagen og legge bort mobilen mer, og har i flere år vært med i en digital bokklubb hvor vi leser en bok på maks 200 sider hver måned. Det passer meg bra. Akkurat nå leser vi Syke søster av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Jeg må ha noe litt lettere ved siden av, så da leser jeg What moves the dead av T. Kingfisher. Gotisk skrekkbok fra 1800-tallet basert på Poes The Fall of the House of Usher, med en ikke-binær hovedkarakter, det er gøy. 

Noke generelt om film du vil få sagt?

De er for lange! Som A-menneske som helst legger meg 22.30 og ikke kan begynne å se film før sønnen min har sovna 20.30, er tida knapp. Lange filmer må jeg ofte dele i to, og det er jo ikke ideelt. Det er også litt synd at så mange ikke ser film lenger. Prøver man å snakke om film i en eller annen sammenheng, sier gjerne noen «Jeg ser mest TV-serier jeg», og så går praten over i det. Så har man den andre ekstremiteten med filmsnobbene, som ikke synes man bør mene noe om film hvis man ikke har sett alt av Torkovsky og Kurosawa. Det gjelder å finne sin plass i samtalen for oss i midten. Heia film!