Actionfilmar På Åttialet PART III
Buddy Konseptet
Før Lethal Weapon gav oss magi og ikke minst den gode buddy-følelsen, og ikke for å glemme litt extra cash i lommene til både foran og bak kamera. Så var ikke buddy konseptet noe nytt. Lethal Weapon kom som en kule og traff oss filmelskere med både action og handling. Ikke minst en kjemi mellom Riggs og Murtaugh som fortsatte i flere oppfølgere og i disse dager snakk om en siste og avsluttende film i serien hvis det blir noe av det?
“Just when I thought I was out, they pull me back in”
Men buddy-konseptet har vært prøvet tidligere og det har fungert. I denne runden så skal jeg gå litt dypere på de filmene som vi vokste opp med og likte da og ikke se bort fra at de er like gode i dagens lys. For å finne de riktige sammensetninger og kjemi så er det gøy å se at de har prøvd tidligere på eksakt dette cop-buddy vinklingen. Og andre typer sammensettinger både med og uten autoritær vinkler.
Hva får du hvis du setter en komiker, forfatter sammen med en sangartist, koreograf og danser?
Du får det galne politi rader paret Hughes og Costanzo. Filmen var Running Scared (lett å forveksle med filmen med samme navn fra 2006). Laget i 1986 og var en liten boxoffice suksess selv om de fleste anmeldelser var av mikset pose.
Billy Crystal som var på vei oppover og var den beste Oscar verten igjennom tidene. Gregory Hines som dessverre ikke steg oppover noe særlig etter suksessen med White Nights. Steven Bauer som hadde Scarface bak seg, Jonathan Gries kjent fra Real Genius og roller fra The Monster Squad og Fright Night II. Jimmy L. Smits som vi som vokste opp med L.A Law kjente til.
Joe Pantoliano som hadde på denne tiden eget hår og i en superhumoristisk rolle. Ikke minst en birolle av Dan Hedaya som vi alle husker bli blåst ut av vinduet / terrassen av Schwarzenegger i Commando, som spiller politikapteinen.
Running Scared (1986)
To politibetjenter som krangler om alt fra hvem skylder hvem penger til hvem traff med alle skuddene under en skyteepisode. De krysser på et av deres merkelige raid-metoder banen med den nye dop herren i byen Julio Gonzales. Dette blir ikke lett sett på fra Mr. Gonzales sin side. Og de to uheldige politiene må finne ut på sin måte hvordan de skal stoppe han.
Fra å jobbe med to narkopoliti som tror de er best til en gate-frekk-langer som tenker kun på seg selv. Løser de det på den eneste måten de kan…kuler, latter og samarbeid og mye krangling.
Crystal og Hines
Denne filmen viser litt av hvor dyktig og humorplassert Crystal er. Han gir rom for comeback med Hines og de “danser” på sin måte gjennom handlingen. Filmen har ganske brukbare action sekvenser deriblant et av de meste kjente glassbygg i byen.
Og hyppig bruk av Uzi 9mm og de som Mr. Chuck Norris brukte i Invasion U.S.A. Filmen gir oss et litt annet syn og innblikk i Chicago sine bakgater og med vinterpreg, godt filmatisert av regissør Peter Hyams.
Peter Hyams
Peter Hyams startet sin karriere med å skrive filmmanus slik som de fleste regissører som brøt gjennom på denne tiden. Hans merittliste før denne filmen var mer sci-fi basert som Capricorn One. Og Outland som de fleste tenker på som en Western in Space med Mr. Bond himself: Sean Connery, og oppfølgeren til 2001 av Kubrick. Nemlig 2010 – The year we make contact.
Selv om den hadde mange store sekvenser av mesterlig kvalitet på FX siden så ble ikke denne filmen så mye snakket om siden det var en liten nedtur fra en så fantastisk inspirasjons modul av en filmklassiker. Han ble på 90-tallet koblet opp med Jean Claude Van Damme i filmene Time Cop (1994) og Sudden Death (1995).
Samt grøsseren The Relic i (1997) der Tom Sizemore spilte purken med frekke kommentarer i en av hovedrollene. Utover 80–tallet så kom han med flere filmer der ulike hovedpersoner mot hverandre skulle finne en løsning ikke bare å jobbe sammen, men å komme frem til filmens kjerne.
The Presidio (1988)
Han likte å jobbe sammen med skuespillerne flere ganger og i 1988 dro han Sean Connery inni sitt filmatiske univers igjen med The Presidio. Filmen er satt opp som en enkel triller/action der åpningssekvensen legger grunnlaget for selve filmen.
Når en kvinnelig militærpoliti blir myrdet på basen Presidio i San Francisco, tvinges den stivbeinte oberstløytnanten Caldwell (Sean Connery) til å samarbeide med den kjepphøye politietterforskeren Austin (Mark Harmon). Samarbeidet slår raskt gnister, ettersom Caldwell i sin tid sørget for at Austin fikk sparken fra militæret – og den iskalde stemningen blir ikke akkurat mildere av at Austin innleder en romanse med oberstens datter (Meg Ryan) midt i den livsfarlige drapsetterforskningen.
Connery og Harmon
Både Connery og Harmon spiller bra og skaper en slags magi gjennom hele filmen om at noe er galt og at militær og politi ikke har samme syn på ting. God filmatisering og action sekvenser som holder mål. Godt å se Connery i en rolle som passer han. Det var et friskt pust med Harmon som vi alle husker fra Summer School. Og som i de fleste Hyams filmer ender det hele i en action sekvens der kuler flyr over alt.
Men dessverre så var ikke kritikerne så nådig i deres omtale av filmen. For pompøst rolle galleri og skuespillere som kan virke smertefullt å se på.. Humbug sier jeg ..dette tilhører 80-tallet..so be it.
Regissør John Badham.
Han kom fra tvens verden og fikk sitt gjennombrudd med Saturday Night Fever (1977) som skulle egentlig bli regissert av John G. Avildsen rett fra Rocky suksessen, valgte å ikke gjøre denne filmen. Suksessen med Travolta og musikken fra Bee Gees kunne han velge litt hvor han ville utforme seg. Han fulgte opp med filmer som Dracula (1979) , Blue Thunder (1983), den kalde krigen warfare marerittet Wargames (1983) og den mer barnevennlige Short Circuit (1986).
Stakeout (1987)
Emilio Estevez og Richard Dreyfuss storspiller som to etterforskere som får i oppdrag å overvåke huset til ekskjæresten til en livsfarlig, rømt fange. De to utgjør et fantastisk og utradisjonelt radarpar, der den eldre og rutinerte Dreyfuss overrasker med en langt mer leken og ungdommelig oppførsel enn sin yngre kollega. Kjemien dem imellom er fra absolutt øverste hylle, og filmen er spekket med lun humor, treffende kommentarer og en herlig intern gjettelek med kjente filmsitater.
Den mesterlige blandingen av action og god stemning ga filmen strålende kritikker, og selveste Roger Ebert trillet tre velfortjente stjerner nettopp på grunn av det gnistrende samspillet. Suksessen banet vei for en oppfølger i 1993, og befestet samtidig regissør John Badham som en mester innen sjangeren – noe han spant videre på i The Hard Way noen år senere. Selv om filmen foreløpig glimrer med sitt fravær på nyere fysiske formater, er dette et absolutt must av en underholdningsbombe som lyser opp en hvilken som helst mørk kveld.
Andre Buddy-filmer
Mange prøvde det buddy trikset på film og en kan snakke om filmer som Alien Nation (menneske og alien), Tango & Cash (prippen purk og crazy purk), Midnight Run ( De Niro og hvem som helst), Red Heat (Østerrike vs USA), Black Rain (Mr Douglas mot hele Japan) , Young Sherlock Holmes (the game is a foot), bare for å si noen av dem. De prøvde også i ren 80-talls stil å inkludere dyr da gjerne hunder som buddyelementet.
Turner and Hooch (1989)
En ryddig politimann (Tom Hanks) etterforsker et drap der det eneste vitnet er avdødes mildt sagt aggressive hund, Hooch. Siden ingen andre vil ha noe med bikkja å gjøre, må han motvillig ta den med seg hjem – og dermed er et fullstendig kaotisk sirkus i gang for en mann som aldri før har hatt kjæledyr. Det gnistrer av komikken til Hanks i møte med sin uregjerlige, siklende motspiller, og det er umulig å ikke la seg sjarmere av den pelskledde stjernen. Til tross for en lunken mottakelse fra anmelderne, ble filmen en solid suksess på både kino og VHS, og trakk utvilsomt det lengste strået i konkurransen mot Jim Belushis hundekomedie K-9 fra samme år.
Filmen var fra (John) Roger Spottiswoode som kom med Terror Train (80), Under Fire (83) , Best of Times (86) og den neste på listen.
Tom Berenger som fjellguide, Sidney Poitier som FBI agent, Kirstie Alley som fjellguide nr 2 og Clancy Brown som skurk, spilte flere bad guy-roller enn good guy).
SHOOT TO KILL (1987)
Deadly Pursuit (resten av verden). Berenger som kom rett fra suksessen Platoon. Og den lunkne Ridley Scott thrilleren Someone to watch over Me. Han spiller fjellguiden Jonathan Knox som blir kontaktet av FBI agenten Warren Stantin spilt av Poitier (den første rollen hans på 11 år).
Bymannen Stantin og fjellføreren Knox må motvillig samarbeide i en nådeløs klappjakt over fjellet. De må redde kjæresten til Knox fra en turgruppe der en kynisk morder har stjålet identiteten til en av deltakerne. Denne nervepirrende katt-og-mus-leken tar oss fra brutal villmark til San Franciscos asfalterte gater, der Clancy Brown leverer en skurkerolle verdt fire strake terminalpiler.
Så from all of me to all off you…If i have to come back here im cracking some skulls,