1 Stjerne
Det sjelden jeg ser dårlig film og gir noe 1 av 5 stjerner på Letterboxd.
Nylig så jeg opp igjen Tom Greens Freddy Got Fingered, en tidligere 1-stjernesfilm for meg. Etter å ha sett den nye dokumentaren han har ute på Prime måtte jeg nesten gi den en ny sjanse og dette fikk meg til å tenke litt over hva som gjør at jeg gir en film en slik bunnotering i loggføringa.
I dagboka mi på Letterboxd fant jeg raskt ut at jeg har noen kvalitetskriterier på 1-stjernene mine.
Jeg har to hovedtyper: dårlig film og dårlig film jeg elsker. Plan 9 From Outer Space har 1 stjerne hos meg, men med hjerte. Troll 2 er også en sånn. Den har jeg sett et titalls ganger og den har blitt en slags partyfilm for meg som for mange andre. Jeg er alltid på leit etter flere sånne filmopplevelser, men det ender nesten alltid opp med en dårlig dårlig film uten hjerte. Disse får allikevel sjelden bare 1 stjerne. Det skal liksom noe litt ekstra til.
1 stjerne trenger altså ikke å bety at filmen er dårlig.
Jeg tror det er opplevelsen som avgjør. Går filmen over huet på meg eller gjør at jeg blir frustrert er det lett å velge den ene stjerna for å markere seg litt. Jeg må innrømme at jeg gjorde dette med Skinamarink (2022) og den norske Troll (2022). Filmene er langt fra de verste jeg har sett og fortjener selvsagt en høyere rating enn for eksempel Olsen-tvillingenes Our Lips Are Sealed (2000), men det føltes liksom rett med den ene stjerna da filmen ble logga. Så noen ganger rates det faktisk med magefølelse over hodet. Og er det ikke det det egentlig handler om? Jeg kunne ha kommet med mange eksempler, men jeg må tilbake til Tom Green.
Prime-dokuen, som han forresten har regissert sjøl, malte et bilde av en fyr jeg godt kan like.
Morsom, ærlig og ganske smart med masse sjølinnsikt som han brukte flittig i tv-showet sitt i gamledager. Spillefilmen derimot er noe helt annet og ga meg så lite at jeg logga den som 1 stjerne for fem år siden. Gjorde dokumentaren at jeg kunne se denne for det mesterverket noen mener den er? Mange brukere på Letterboxd mener dette er komisk gull med metanivåer og kultstatus utover det banale som faktisk foregår. Og ja, jeg ser den med et nytt blikk nå. Humoren som funka for meg er hysterisk morsomt, men dessverre er hele pakka fortsatt så påtatt dum og flåsete at jeg ikke klarer å like den noe særlig mer enn sist. Sorry Tom. Den fikk 2 av 5 stjerner denne gangen og noen ganger er det verre enn den ene, men ikke denne gangen. Forstå det den som kan.
