Eventyrfilmene på 80-tallet: En reise i magi og fantasi

Av gjesterforfattar: THOR DAHLSTRØM – kongen av 80-tallet!

«It was a time of wonder, magic, grandeur, imagination, excitement, mystery and sights… It was the 80s.»

Når vi tenker på disse ordene om 80-tallet, er det lett å vinkle inn på Indiana Jones-trilogien, de okkulte Ghostbusters-filmene, eller hva med guttegjengen i The Goonies. Hvis man vil se en søt skapning, er Gremlins på topphyllen. Men det var flere filmer som skapte dette tiåret. Ikke alle var like populære eller elsket, men de fikk boltre seg i barn og unges univers.

Store filmer som E.T. the Extra-Terrestrial tok hele verden med storm for de som var så heldige å se den da den kom i 1982. Jeg må si at dette var den lengste ventetiden på en film hjemme i stua – nesten seks år før den ble lansert på VHS, Betamax og ikke minst Laserdisc. Denne filmen gikk kun på kino som ønskerepriser under sommer, jul eller andre høytider i de store byene mellom 1982 og 1988. Jeg kan ikke huske at bygdekinoen ville vise den ved senere anledninger.

Forventningen var derfor stor da den endelig skulle lanseres over hele verden. Endelig kunne man få se filmen om den koselige, skrukkete alien E.T. Folk hadde den allerede i hjertet sitt, og alle gikk rundt og sa den klassiske setningen: «E.T. phone home». For ikke å glemme alle bamsene som ble solgt i dette tidsrommet. Alle skulle ha en bit av dette merkelige romvesenet. Selv måtte jeg vente til den kom på den lokale videoutleien. Dessverre var jeg ikke gammel nok til å se den på kino da den kom, og vår lokale kino hadde ikke midler til å vise den senere.

Universet utvides: Ewoks og roboter

Det var ikke bare et tiår med E.T. Du hadde flere filmer som var rettet mot barn eller den yngre generasjonen. Vi hadde mange filmer som rettet seg mot eventyr, spenning og magi. Noen av dem var de som fortsatte i Star Wars-ånden, og da snakker vi om de søte små bamsene, Ewoks (ikke de små Bompibjørnene som gikk som tegneserie under Barne-TV om sommeren).

Ewok-bjørnene ble vist både i tegnefilmformat og i realfilm. Tegnefilmene gikk på TV, men det var ikke alle som hadde mulighet til å se dem, siden det var kanaler man måtte se via parabol eller være så heldig å ha kabel-TV – noe som ikke var så utbredt på hjemstedet mitt. Så da ble det til at man så dem da de ble lansert på video gjennom Mayco Videobilett (en ordning som kom i 1987, der det kostet hele 45 kroner per film å leie).

The Ewok Adventure (1984) og Ewoks: The Battle for Endor (1985)

Caravan of Courage (som den første filmen het i USA) ble lansert året etter Return of the Jedi.

Handling:

Handlingen fant sted på månen Endor. De to tenåringene Eric og Cindy krasjlander, og da foreldrene deres forsvinner, slår de seg sammen med de søte ewokene for å overliste kjempen Gorax.

I oppfølgeren, Battle for Endor, blir ewok-landsbyen angrepet av brutale røvere. Familien fra første film prøver å stoppe dem, men kun Cindy overlever og blir foreldreløs. Sammen med den supersøte ewoken Wicket og det lynraske vesenet Teek, rømmer hun fra røverlederen Tarek og hans trollkvinne Charal.

Mottakelse:

Siden begge filmene var TV-produksjoner, falt de i en annen kategori enn de vanlige kinofilmene. Mottakelsen var deretter. Flere anmeldere skrev at selv om effektene var gode, var filmene ganske rett frem, og man satt igjen med følelsen av «hva var det jeg egentlig så?». De manglet dybde og minneverdige sekvenser.

Short Circuit (1986)

Vi har vel alle sett WALL-E, den søte roboten som forelsker seg i en oppgradering. Men hvem husker Nummer 5?

Short Circuit var skrevet av S.S. Wilson og Brent Maddock, det samme teamet som var drivkraften bak Tremors-filmene på 90-tallet. Regissør var John Badham, og i rollene finner vi talenter som Steve Guttenberg (Politiskolen), Ally Sheedy (The Breakfast Club), Fisher Stevens (My Science Project) og G.W. Bailey (Rustlers’ Rhapsody).

Handling:

Nummer 5 er en militærrobot som, etter å ha blitt truffet av lynet, får menneskelige følelser og starter å tenke selv. Han klarer å rømme fra basen og ender opp hos Sheedy, som er en dyrevernsforkjemper og tror Nummer 5 er en alien. Hun tar ham med hjem, og nå starter problemene. Bailey, sjefen på den militære basen, sender Guttenberg og Stevens for å finne roboten, men når de finner ham, bestemmer de seg for å hjelpe ham å rømme i stedet for å returnere ham til en sikker tilintetgjørelse.

Mottakelse:

Roger Ebert ga filmen 1,5 stjerner og mente roboten var for god og søt, samt at skuespillerne ga en halvhjertet innsats. Uansett kritikk spilte den inn mer penger enn filmer som Pretty in Pink, ¡Three Amigos! og The Fly. Den toppet også videolistene da den ble lansert i 1987.

Young Sherlock Holmes (1985)

Den mest berømte detektiven i bøker, TV-serier og filmer er Sherlock Holmes. Men ikke mange hadde tenkt på den yngre utgaven og hvordan han ble så stor i voksen alder.

Dette var en Steven Spielberg-produksjon med manus fra Chris Columbus, rett etter suksessen med Gremlins og The Goonies. Regien var ved Barry Levinson, som har Diner, Good Morning, Vietnam og Rain Man på CV-en.

Handling:

Filmen tar for seg Sherlock Holmes’ tenåringsår og hvordan han møtte Dr. Watson på en internatskole. Mystiske selvmord vekker Sherlocks interesse, og det viser seg at alle som dør har hatt tilknytning til et ran i en underjordisk pyramide i Egypt, utført av en okkult Osiris-kult. Filmen er fylt med humor, action og spennende sekvenser, inkludert den første helintegrerte CGI-effekten i en film.

Mottakelse:

Jeg likte den godt på kino da jeg var ung, og den har det typiske Spielberg-preget. Dessverre ble den en flopp. Mange mente at denne typen eventyr ikke var en sikker vinner; alle ville se den eldre Sherlock, ikke den unge, fremadstormende utgaven. Ganske trist når du har et så godt team bak kamera og skuespillere som gjør en veldig god jobb.

«GO BIG OR GO HOME…»

Adventures in Babysitting (1987)

Chris Columbus fikk sin første sjanse i registolen to år etter Young Sherlock Holmes. Dette var hans regidebut, med et manus han følte var enklere å jobbe med.

Handling:

Elisabeth Shue er leid inn som barnevakt for en kveld. Plutselig får hun en desperat telefon fra en venninne som har rotet seg bort i byen og ber om å bli hentet. Det som skulle være en enkel hentetur med barna i bilen, blir til en kveld fylt med uventede eventyr, farer og et møte med Marvel-helten Thor (som bilmekaniker). Vi snakker biljakter, skyteepisoder og klatring på utsiden av den høyeste bygningen i Chicago.

Mottakelse:

Filmen var Disneys første med aldersgrense PG-13 (i USA). For Columbus ble dette en suksess, noe som gjorde at han kom i selskap med storheter som John Hughes.

The NeverEnding Story (1984)

Alle som har sett Stranger Things har lagt merke til lydsporet. Sesong 3 av serien brukte Limahls «The NeverEnding Story» som et sentralt tema, og sangen ble en hit på nytt.

Filmen var en tysk produksjon regissert av Wolfgang Petersen, mannen bak Das Boot. Dette var Petersens første engelskspråklige film, basert på Michael Endes bok.

Handling:

Det hele handler om Bastian, en gutt som dagdrømmer og blir mobbet. En dag stjeler han boken The NeverEnding Story og gjemmer seg på skolens loft for å lese. Han blir dratt inn i bokens univers, der han følger gutten Atreyu og hesten hans, Artax. Deres mål er å finne en kur for den unge keiserinnen før hun og hele deres verden blir ødelagt av en ondskap kalt «The Nothing». Til slutt viser det seg at løsningen er Bastian selv; hans fantasi er det eneste som kan redde deres verden.

Mottakelse:

Kritikerne var delte. Siskel & Ebert hadde ulikt syn. Ebert ga 3 av 4 stjerner og mente filmen ga liv til det barnslige universet. Siskel ga 1,5 stjerner og mente effektene var middelmådige. Uansett hva man måtte mene, synger vi alle med på sangen som var en av 1984s store landeplager.

Masters of the Universe (1987)

På 80-tallet kom Sky Channel som en bølge over landet. I helgene, da vi andre så på NRK, kunne de med kabel-TV eller parabol leske seg med Mask, Transformers og ikke minst He-Man and the Masters of the Universe. Når prins Adam løftet sverdet og ropte «By the power of Grayskull – I have the power!», ble han forvandlet til He-Man, universets sterkeste mann.

Som alle vet, hvis noe er en suksess på TV, må det også funke på kino. Filmen kom i 1987 og var et produkt fra Cannon Films (Golan-Globus). Foran kameraet sto svenske Dolph Lundgren som He-Man og Frank Langella som Skeletor (en rolle han elsket å spille).

Handling:

Handlingen utspiller seg på planeten Eternia, der He-Man og Skeletor kjemper om herredømmet. Kampen forflytter seg til jorden, og det kan bare være én Master of the Universe.

Mottakelse:

Golan-Globus trodde de hadde funnet gull, men de lanserte filmen da interessen for He-Man var på vei ned. Selv om effektene var gode, endte det som det ofte gjorde med deres filmer. Kritikerne kalte den en episk film uten undertoner eller en bakhistorie som kunne løftet den. En dårlig film med et godt hjerte, som barna likte, men ikke nok til å holde den i live.

Den verste av dem alle: Nukie (1987)

Jeg startet med E.T., en suksess uten sidestykke. Syv år senere ville noen andre prøve å oppnå en like stor hype med en film om en alien strandet på jorden.

Handling:

Nukie var en film fra Sør-Afrika. Den handler om to små aliens, Nukie og Miko, som krasjer på jorden. De blir separert, og Miko blir fanget av militæret. Nukie blir kjent med to unge gutter, og sammen legger de en plan for å befri Miko.

Mottakelse:

Filmen ble omtalt som den verste E.T.-kopien noensinne. Total Film mente at dette var verdens verste film, på lik linje med en annen «rip-off», Mac and Me. Den ble en flopp overalt, inkludert på leiemarkedet. Her hjemme var det Mayco som måtte bite i det sure eplet, for ingen ville se den. Det sies at en VHS-utgave av Nukie ble solgt for over 80 000 dollar på auksjon til et veldedig formål, mye fordi det knapt finnes spillbare utgaver igjen.

«Life moves pretty fast. If you don’t stop and look around once in a while, you could miss it.»

Meir lesestoff frå Thor: 80-tallet: En hyllest til komediene som formet oss