Psykologisk thriller 80-tallet
Det er slett ikke noe nytt at filmer minner veldig om hverandre. Psykologisk thrillere kan være ganske like på utrolig mange måter. Samtidig har de gjerne en helt ulik og spesiell tone.
Hvem glemmer vel det store 90-tallets «Battle of the Asteroids»? På utrolig kort tid fikk vi servert både Armageddon og Deep Impact. Vi fikk også katastrofeduoen Volcano og Dante’s Peak. På actionfronten kranglet Speed og Blown Away om oppmerksomheten. Personlig digget jeg faktisk alle sammen. Kanskje Volcano ikke var den aller beste, men det er uansett en helt annen diskusjon. Vi lar det ligge for nå.
Psykologiske thrillere og rettsdrama på VHS
I dag skal vi ikke bevege oss inn i gigantiske katastrofer. Vi dropper også gale menn som sprenger alt og alle i lufta. I stedet skal vi dukke dypt inn i det mørke og uforutsigbare menneskesinnet. Turen går dessuten innom rettssalen. Der skal vi finne ut hvem som egentlig er uskyldig og hvem som lyver.
Dagens ferske frityrtips består av to spesifikke filmer. Disse to dukket opp rett etter hverandre i hyllene. De delte dessuten en nesten identisk filmatisk vinkling. Jeg savner virkelig å se disse to omslagene stå side om side. Det var noe magisk med den visuelle og fysiske innbydelsen man fikk der i butikken.
Jagged Edge (1985)
Da den velstående Jack blir arrestert for det brutale drapet på sin kone, tar den profilerte forsvarsadvokaten Teddy saken. Under de intense forberedelsene innleder de to et risikabelt kjærlighetsforhold, til tross for sterke advarsler fra privatdetektiven Sam. Etter hvert som rettssaken avdekker skitne hemmeligheter og et mystisk spor knyttet til en sjelden skrivemaskin, tvinges Teddy til å spørre seg selv: Er Jack en uskyldig mann i en felle, eller en kynisk manipulator som spiller dem alle trill rundt?
Frityrlukt og videosjappesjarm
Dette mesterverket ble faktisk Richard Marquand sin aller siste film før han døde. Regissøren sto også bak Until September og Hearts of Fire. Sistnevnte ble riktignok utgitt først etter hans tragiske død. Bond-mesteren John Barry står bak det fantastiske lydsporet her. De vakre tonene skaper et nydelig og urovekkende samspill med det visuelle.
Skuespillergalleriet er fylt med skikkelige stjerner:
- Robert Loggia (The Believers, Over the Top)
- Peter Coyote (Timerider: The Adventure of Lyle Swann, Heart of Midnight)
- Jeff Bridges (Kiss Me Goodbye, Nadine)
- Glenn Close (The Stone Boy, Maxie)
The Morning After (1986)
Man kan rett og slett ikke stoppe der oppe. Reisen må fortsette med en helt ny og fascinerende film som… (trommevirvel)… også har Jeff Bridges i hovedrollen! Utrolig nok tenkte jeg ikke over dette før i skrivende stund. Det er jaggu tvilsomt om jeg tenkte på den sammenhengen i gamle dager heller. Her snakker vi tross alt om hendelser fra 19-pil-og-bue. Mye rart flyttes rundt oppe i topplokket når man sitter og mimrer slik. Man håper jo alltid at en treffer riktig tid og rett minne! Heldigvis gløder og fungerer de små, grå fremdeles iblant. Derfor kjører jeg bare ufortrødent videre.
Den norske tittelen gir meg forresten flashbacks til en helt annen og villere tid. «Dagen derpå» var nærmest en vanlig tilstand, enten det var søndag, mandag eller kanskje en stakkarslig torsdag! But that was then …This is now….
Handling
Den alkoholiserte og avdankede skuespilleren Alexandra våkner en morgen opp i en fremmed seng ved siden av en knivdrept mann. Uten noe minne om natten på grunn av et massivt blackout rømmer hun i panikk, men marerittet eskalerer da hun møter den mystiske Turner og senere finner det samme liket plassert i sin egen dusj. Nå må hun desperat finne ut om hun faktisk har mistet forstanden og blitt en morder, eller om noen prøver å fange henne i en utspekulert felle.
Frityrlukt og videosjappesjarm
Denne beintøffe thrilleren ble regissert av legendariske Sidney Lumet. Mannen sto tidligere for klassikere som Running on Empty og Power. Paul Chihara leverer flotte, jazzinspirerte toner til selve lydsporet. Komponisten fra The Survivors og Crackers gir en behagelig følelse gjennom all elendigheten.
Foran kamera brillierer flere kjente navn:
- Jane Fonda (Rollover, Old Gringo)
- Jeff Bridges (See You in the Morning, Cutter’s Way)
- Raul Julia (Tempest, Tango Bar)
- Kathleen Wilhoite (Brenda Starr, Campus Man)
Dette er en film jeg husker ekstremt godt at de promoterte tungt. Videosjappene hang opp enorme plakater og dekorerte disken rikelig. Mayco brukte sine typiske vrier og promoterte det de kunne. Leiefilmen ble voldsomt populær den gangen, hvis hukommelsen min ikke svikter meg helt. Jeg mener å huske at jeg var aller først i køen da kassetten dukket opp. Til slutt havnet utgivelsen faktisk permanent i huset her ved en senere anledning.
«I guess your career in police work didn’t prepare you for this?»