Psykologisk thriller 80-tallet: Jagged Edge og The Morning After
Av gjesteforfatter: THOR «Ator» DAHLSTRØM – kongen av 80-tallet!
Det er slett ikke noe nytt at filmer minner veldig om hverandre. Thrillere kan være ganske like på utrolig mange måter. Samtidig har de gjerne en helt ulik og spesiell tone.
Hvem glemmer vel det store 90-tallets «Battle of the Asteroids»? På utrolig kort tid fikk vi servert både Armageddon og Deep Impact. Vi fikk også katastrofeduoen Volcano og Dante’s Peak. På actionfronten kranglet Speed og Blown Away om oppmerksomheten. Personlig digget jeg faktisk alle sammen. Kanskje Volcano ikke var den aller beste, men det er uansett en helt annen diskusjon. Vi lar det ligge for nå.
Psykologiske thrillere og rettsdrama på VHS
I dag skal vi ikke bevege oss inn i gigantiske katastrofer. Vi dropper også gale menn som sprenger alt og alle i lufta. I stedet skal vi dukke dypt inn i det mørke og uforutsigbare menneskesinnet. Turen går dessuten innom rettssalen. Der skal vi finne ut hvem som egentlig er uskyldig og hvem som lyver.
Dagens ferske frityrtips består av to spesifikke filmer. Disse to dukket opp rett etter hverandre i hyllene. De delte dessuten en nesten identisk filmatisk vinkling. Jeg savner virkelig å se disse to omslagene stå side om side. Det var noe magisk med den visuelle og fysiske innbydelsen man fikk der i butikken.
Jagged Edge (1985)
En maskert mann bryter seg plutselig inn i det trygge huset til Jack. Inntrengeren dreper både kona og hushjelpen på utrolig bestialsk vis. Politiet arresterer raskt ektemannen for den grufulle forbrytelsen. Dermed havner Jack brutalt bak lås og slå.
Den mistenkte ber den høyt rangerte forsvarsadvokaten Teddy om å ta saken. Teddy nøler veldig i starten, for hun har egentlig trukket seg tilbake fra kriminalsaker. Privatdetektiven Sam, som hun har jobbet med før, tar heldigvis kontakt. Etter denne praten bestemmer hun seg endelig for å forsvare Jack i retten.
Under de intense forberedelsene oppstår uventet romantikk. Jack og forsvarsadvokaten hans havner rett og slett til sengs sammen. Sam advarer henne sterkt mot denne farlige relasjonen. Han mistenker nemlig at den tiltalte gjorde det kun for å komme under huden på henne.
Selve rettssaken drar frem mye skittentøy. Tidligere elskerinner, som Jack har vært utro med, trekkes frem i lyset. Rettssalen får også høre alt om den avdøde konas hemmelige sidesprang. Et av de aller mest avgjørende bevisene skjuler seg i noen spesielle brev. Disse ble skrevet på en eldre, sjelden type skrivemaskin. Vil de klare å spore opp denne viktige maskinen? Finner de i det hele tatt ut hvem som eier den?
Er ektemannen egentlig fullstendig uskyldig? Møtte kanskje kona hans noen som overhodet ikke likte å være et leketøy? Eller er det faktisk Jack som spiller dem alle trill rundt hele veien?
Frityrlukt og videosjappesjarm
Dette mesterverket ble faktisk Richard Marquand sin aller siste film før han døde. Regissøren sto også bak Until September og Hearts of Fire. Sistnevnte ble riktignok utgitt først etter hans tragiske død. Bond-mesteren John Barry står bak det fantastiske lydsporet her. De vakre tonene skaper et nydelig og urovekkende samspill med det visuelle.
Skuespillergalleriet er fylt med skikkelige stjerner:
- Robert Loggia (The Believers, Over the Top)
- Peter Coyote (Timerider: The Adventure of Lyle Swann, Heart of Midnight)
- Jeff Bridges (Kiss Me Goodbye, Nadine)
- Glenn Close (The Stone Boy, Maxie)
The Morning After (Norsk tittel: Dagen derpå) (1986)
Man kan rett og slett ikke stoppe der oppe. Reisen må fortsette med en helt ny og fascinerende film som… (trommevirvel)… også har Jeff Bridges i hovedrollen! Utrolig nok tenkte jeg ikke over dette før i skrivende stund. Det er jaggu tvilsomt om jeg tenkte på den sammenhengen i gamle dager heller. Her snakker vi tross alt om hendelser fra 19-pil-og-bue. Mye rart flyttes rundt oppe i topplokket når man sitter og mimrer slik. Man håper jo alltid at en treffer riktig tid og rett minne! Heldigvis gløder og fungerer de små, grå fremdeles iblant. Derfor kjører jeg bare ufortrødent videre.
Den norske tittelen gir meg forresten flashbacks til en helt annen og villere tid. «Dagen derpå» var nærmest en vanlig tilstand, enten det var søndag, mandag eller kanskje en stakkarslig torsdag! But that was then …This is now….
Handling
Alexandra var en gang en svært lovende og dyktig skuespiller. Karrieren hennes har dessverre nådd et absolutt bunnpunkt. Hun trasker desperat fra prøve til prøve bare for å få strøjobber i enkle TV-reklamer. Alkoholbruken har dessuten tatt fullstendig overhånd i hverdagen. Hun sliter tungt med massive blackouts når hun drikker for mye.
Stadig oftere våkner hun opp i helt fremmede senger. Dette ubehagelige mønsteret har faktisk blitt en skremmende rutine for henne etter disse hukommelsestapene. Resten av hennes en gang glamorøse verden raser også sammen rundt henne.
En mørk morgen våkner hun igjen i en helt ukjent seng. Denne gangen ligger mannen ved siden av henne brutalt myrdet. Stakkaren har en stor, blodig kniv plantet i brystet! Kvinnen rømmer umiddelbart i panikk. Kort tid etter drar hun likevel tilbake til leiligheten. Planen hennes er å fjerne absolutt alle spor etter seg selv, samt det farlige drapsvåpenet.
Senere samme dag møter hun Turner tilfeldig på gaten. De to finner tonen og drar sammen til hennes egen leilighet. Morgen etter gjør Alexandra et grufullt og sjokkerende funn. Liket av mannen fra drapsnatten ligger pent plassert i hennes egen dusj!
Har det rablet fullstendig for henne nå? Har den avdankede stjernen blitt en farlig, blodtørstig morder? Eller er det faktisk noen utspekulerte fiender som forsøker å lage en utrolig sleip felle for henne? Hvem kan hun egentlig stole blindt på i dette kaoset?
Frityrlukt og videosjappesjarm
Denne beintøffe thrilleren ble regissert av legendariske Sidney Lumet. Mannen sto tidligere for klassikere som Running on Empty og Power. Paul Chihara leverer flotte, jazzinspirerte toner til selve lydsporet. Komponisten fra The Survivors og Crackers gir en behagelig følelse gjennom all elendigheten.
Foran kamera brillierer flere kjente navn:
- Jane Fonda (Rollover, Old Gringo)
- Jeff Bridges (See You in the Morning, Cutter’s Way)
- Raul Julia (Tempest, Tango Bar)
- Kathleen Wilhoite (Brenda Starr, Campus Man)
Dette er en film jeg husker ekstremt godt at de promoterte tungt. Videosjappene hang opp enorme plakater og dekorerte disken rikelig. Mayco brukte sine typiske vrier og promoterte det de kunne. Leiefilmen ble voldsomt populær den gangen, hvis hukommelsen min ikke svikter meg helt. Jeg mener å huske at jeg var aller først i køen da kassetten dukket opp. Til slutt havnet utgivelsen faktisk permanent i huset her ved en senere anledning.
«I guess your career in police work didn’t prepare you for this?»