Sjappetips: thrillere og vampyrer
Det finnes regissører som absolutt ikke blir roset nok. Dagens utvalgte filmer trenger virkelig et nytt publikum. Larry Cohen var for eksempel en utrolig undervurdert filmskaper. Allerede på 70-tallet var han ute med sitt helt sære preg. Da ga han oss filmene It’s Alive og It Lives Again.
Med 80-tallet kom han med Q: The Winged Serpent. (Denne kultfilmen har jeg forresten tipset om tidligere). Han serverte oss også The Stuff og siste kapittel i trilogien, It’s Alive III: Island of the Alive. Mannen var i tillegg en svært dyktig manusforfatter. Han er selve hjernen bak Maniac Cop-trilogien, I, the Jury og Best Seller. Utover 90-tallet ble han involvert i Body Snatchers og Guilty as Sin. Det er faktisk rart å tenke på at han senere hadde en finger med i spillet på nyere filmer. På 2000-tallet bidro han på både Phone Booth og Captivity.
Cohen kunne virkelig sine triks. Han trollbandt oss stadig foran skjermen. Dette klarte han ikke alltid med de aller beste filmene, men heller måten han bygget dem opp på.
Stephen King-oppfølger og knallhard thriller
Dagens første tips er faktisk en oppfølger fra Stephen Kings fantastiske repertoar. Det var ikke ofte Cohen gikk etter så gigantiske forfattere. Grunnlaget fra den første filmen satt imidlertid som støpt hos de fleste. Dette ga absolutt et godt rom for å bygge ut historien videre. Det ikke mange vet, er at han faktisk skrev et eget manus til den originale filmen. Dessverre ble dette avvist den gangen. Studioet ville nemlig gå for en helt annen vinkling. Men man skal aldri si aldri i denne bransjen. Vips, noen år senere åpnet de samme folkene opp dørene sine igjen. Nå ønsket de brått å ha ham plassert trygt bak kameraet.
A Return to Salem’s Lot (1987)
Handling
Da antropologen Joe tar med seg sønnen sin tilbake til barndomsbyen Salem’s Lot, oppdager han raskt at det tilsynelatende fredelige stedet er overtatt av en levende vampyrkoloni. Når monstrene kidnapper sønnen for å forvandle ham, må Joe slå seg sammen med den eldre, kompromissløse nazijegeren Van Meer. Sammen går de til beinhard aksjon for å befri gutten og utrydde vampyrene i byen en gang for alle.
Frityrlukt og videosjappesjarm
Originalen Salem’s Lot var filmatisert som en episk miniserie. Den hadde naturligvis en vesentlig lengre spilletid. Dermed kunne skaperne bygge opp den mørke mystikken mye saktere. Her i oppfølgeren må regissøren raske på en god del mer. Han er tvunget til å skape en engasjerende handling på mye kortere tid.
For å være helt ærlig, husket jeg faktisk coveret på denne kassetten lenge før jeg så originalen. Siden selve handlingen gikk kjappere, syntes jeg denne versjonen var aller best. Du må dog ta i betraktning at jeg var veldig ung den gangen! I dag ser jeg i mye større grad på det tekniske. Det er fascinerende å studere hvordan Cohen bruker kameraet. Han loser oss utrolig dyktig gjennom den vanvittige handlingen.
Av andre folk bak kameraet kan vi nevne Michael Minard. Komponisten fra The Mutilator og Losing Ground står for den fete musikken. Vi har også en spennende blanding av skuespillere på listen:
- Michael Moriarty (The Hanoi Hilton, Troll)
- Ricky Addison Reed (Dette ble faktisk hans aller eneste rolle!)
- Samuel Fuller (White Dog, Sons)
- Andrew Duggan (Doctor Detroit, See China and Die)
- Evelyn Keyes (Wicked Stepmother)
- Tara Reid (Dette var hennes aller første rolle, men hun er mye bedre kjent for American Pie-generasjonen)
Relentless (1989)
Neste mann ut var også utrolig flink til å bruke kameraet. Han utnyttet sine ferdigheter til å skrape seg et solid fotfeste i thriller- og grøssersjangeren. Vi snakker selvsagt om William Lustig. Dette er en legendarisk regissør vi kjenner fra udødelige filmer som Maniac, Vigilante og Hit List. Han styrte dessuten spakene på Maniac Cop-trilogien. Filmskaperen er for øvrig også hovedmannen bak det fantastiske utgivelsesselskapet Blue Underground.
Handling
Da den ferske drapsetterforskeren Sam flytter fra New York til Los Angeles, blir han og hans rutinerte partner Bill satt på saken til en brutal seriemorder som ikke etterlater seg et eneste spor. Etter hvert som etterforskningen peker mot en gjerningsmann på innsiden av politiet, rammer tragedien brutalt når Bill blir drept i sitt eget hjem. Med morderen identifisert, men med sin egen familie tatt som gissel, må Sam kjempe en desperat kamp for å redde sine nærmeste.
Frityrlukt og videosjappesjarm
Dette er en skikkelig undervurdert thriller. Filmen lar ikke publikum sitte og gjette på hvem morderen er underveis. Målet er heller å følge karakterene spent på skjermen. Vi får se om de faktisk klarer å tolke de utlagte sporene. I etterkant dukket det faktisk opp hele tre oppfølgere. Lustig var imidlertid ikke direkte involvert i noen av disse prosjektene.
Det beintøffe manuset er skrevet av talentfulle Phil Alden Robinson. Han er kjent for suksesser som In the Mood og Field of Dreams. Jay Chattaway sørger for at musikken dundrer mot oss allerede i selve åpningssekvensen. Komponisten bak Red Scorpion og The Big Score leverer ekte synth kombinert med fioliner. Denne fantastiske miksen øker lydbildet mot helt nye og spennende høyder.
Selv om produksjonen manglet et gigantisk studio i ryggen, frontet de med ekte stjerner:
- Robert Loggia (The Believers, Hot Pursuit)
- Leo Rossi (Leonard Part 6, Russkies)
- Ken Lerner (Hit List, Jake Speed)
- Meg Foster (Masters of the Universe, Reckless)
- Judd Nelson (Blue City, Making the Grade)
Slik har vi fått to nydelige perler på en og samme snor. Disse er ganske ulike, men likevel preget begge titlene en helt spesiell tid. De formet en unik stil og en herlig følelse fra en epoke som altfor mange har glemt i dag.
«They’re not gonna catch us. We’re on a mission from God.»