Carlos Ray «Chuck» Norris (1940–2026)
Anslått lesetid: 6 minutter
Chuck Norris-minner (av Frankensten og Ator)
I perioden 1985–1988 var eg Chuck Norris-frelst. Det var Missing in Action som imponerte den ti år gamle meg, men frå før låg det ei innarbeidd, mystisk frityreim rundt actionhelten. VHS-covera til The Octagon, A Force of One, Forced Vengeance og Bruce Lees Way of the Dragon gav frå seg store inntrykk tidlegare på åttitalet, i barndommen til videosjappa.
Det vert ofte skrive at han er mest kjend som Walker, Texas Ranger, men for oss videosjappevankarar var han Colonel Braddock i Missing in Action, eller Agent Matt Hunter i Invasion USA. Chuck Norris var kongen av Cannon Films, og han delte trona med sjølvaste «keisar» Charles Bronson.
Og det er frå denne tida, som videosjappe-actionhelt, eg vil hugse han. Ja, han var ein superkristen, ihuga konservativ all american John Wayne-type, men det er frityrlukta av VHS-covera eg og Ator er opptekne av, den kjensla frå ei tid då film var alt som betydde noko.
THOR «Ator» DAHLSTRØM – kongen av 80-tallet!
Don’t step on any toes… I don’t step on toes. I step on necks.
Chuck Norris hadde et av de mest iskalde blikkene en kunne finne. Null humor, en hårete brøstkasse og kjent for sitt berømte karatespark. Han var et ekte filmikon helt siden sin første store filmrolle i The Way of the Dragon (1972), som skurk mot selveste Bruce Lee.
Årene som fulgte bygget han seg opp som en beinhard actionhelt med filmer som Breaker! Breaker! (1977), Good Guys Wear Black (1978) og The Octagon (1980), hvor han spilte mot kulthelten Lee Van Cleef. Et absolutt høydepunkt fra denne tidlige epoken er Lone Wolf McQuade (1983), der vår mann prøver å stanse en dophandler spilt av ingen ringere enn David Carradine.
Cannon Films
Det var disse filmene som gjorde at han gjennom hele 80-tallet endte opp som stallhest nummer 1 (eller nummer 2, alt etter hvem du spurte) hos Cannon Films-eierne Menachem Golan og Yoram Globus. Det andre sikre kortet deres var selvfølgelig Charles Bronson.
Norris medvirket i hele ti filmer fra selskapet deres, deriblant Missing in Action-trilogien, Invasion U.S.A. og The Delta Force. Her spilte han som regel eks-soldat, Delta Force-medlem, politi, skattejeger (kun én gang!) og tidligere CIA-agent. Oppskriften var den samme om og om igjen: Han var den gode, den rette mannen på riktig side av loven. Den beste filmen han gav ut i denne perioden som ikke var en Cannon-produksjon, var nok Code of Silence (1985), der han spilte mot uberskurken Henry Silva med Andrew Davis bak kameraet.
Statusen som et vaskekte varemerke førte til at til og med tegneserieverdenen ville ha en bit av kaka, og lanserte Chuck Norris: Karate Kommandos. Fem episoder ble sendt, og etter hver episode var han på skjermen for å gi moralske råd til barn.
Walker, Texas Ranger
På 90-tallet flyttet eventyret seg fra det store lerretet og inn i TV-stuene våre. Vi snakker selvfølgelig om Walker, Texas Ranger (1993–2001). I hele 196 episoder fikk vi se Mr. Norris gå rundt med hatten og gruse skurker. Denne kjærligheten til lovens rettferdighet sementerte ham som et ikon av høyeste karat. Etter Cannon-eventyret ble det labert med minneverdige filmer (selv om vi fikk perler som Sidekicks og Top Dog), men hvem kan vel glemme det ultimate comebacket i The Expendables 2 (2012)?
Filmene hans var aldri Oscar-materiale, men de var gull for popcorn-ligaen. Han var i bunn og grunn den samme figuren i alle rollene sine, utstyrt med en tørr humor og et blikk man kun finner hos ham. Og alle de klassiske onelinerne er jo helt konge!
Invasion U.S.A
Min personlige favoritt av dem alle er Invasion U.S.A. (1985). Den har alt av action. Da snakker vi en åpningsscene som starter med massedrap på en flyktningbåt, går videre til en heftig skuddveksling på et kjøpesenter, for så å sjokkere med å blåse vekk et rolig nabolag midt i førjulsfeiringen med bazookaer. Og hvem kan vel glemme den klassiske setningen han lirer av seg til hovedskurken på slutten, rett før han sender ham ut gjennom et vindu med en rakett fra en M72 LAW… It’s time… to die.
(Fun fact: Oppfølgeren til denne filmen ble Avenging Force (1986), men Golan/Globus gikk for den yngre herremannen Michael Dudikoff i stedet. Man kan jo lure litt på hvordan den filmen hadde blitt med Mr. Norris…)
No vil vi høyre frå deg! Kva for ein Chuck Norris-film er din absolutte favoritt, og kvifor? Fyr laus i kommentarfeltet under!