Kulthjørnet: Christian Slater, skating og piratradio
Av gjesterforfattar: THOR «Ator» DAHLSTRØM – kongen av 80-tallet!
«I don’t know what’s worse: getting blown up in nuclear war or having a 7-11 on every corner.»
Noen 80-tallsskuespillere blomstret vakkert videre inn på 90-tallet. Andre sluknet som stjerner og dukker kun opp i TV-serier iblant. Dagens tips kommer fra en vaskeekte og stigende stjerne. Han slo for alvor gjennom på slutten av 80-tallet. Vi snakker selvsagt om Christian Slater!
Christian Slater-filmer fra videosjappa
Slater fikk sin første store rolle i filmen The Legend of Billie Jean. Da var han bare 16 år gammel. De neste årene jobbet han med gigantiske regissører. Jean-Jacques Annaud regisserte ham i The Name of the Rose. Francis Ford Coppola brukte ham i Tucker: The Man and His Dream. Rolletolkningen av J.D. i kultfilmen Heathers ga ham massiv ros. Han mestret den mørke siden av karakteren helt perfekt.
Slater dundret videre inn i 90-årene med utallige storfilmer. Han spilte i Young Guns II, Robin Hood: Prince of Thieves og Kuffs. Vi husker ham godt fra True Romance og Interview with the Vampire. Han dukket opp i Untamed Heart, Bed of Roses og Murder in the First. Listen fortsetter med filmer som Mobsters, Broken Arrow og Windtalkers.
Men alt har dessverre en ende. Karrieren falt drastisk i kurs etter hvert. Han endte opp med hovedroller i dårlige filmer fra Uwe Boll. Han mistet de beste manusene og den feteste inntekten. Fra midten av 2000-tallet dukket han mest opp i ukjente produksjoner. Navnet hans trakk ikke lenger det største publikummet. Men etter nesten 20 år på toppen kan vi trygt si: «It was a good run… it had to end at some point.»
Jeg har valgt ut to klassiske filmer fra Slaters fete CV. De fleste vil nok huske disse to godbitene godt. Filmene er også utrolig ulike hverandre. Holder du de gamle VHS-boksene opp, kjenner du garantert frityrduften. Du transporteres umiddelbart og herlig tilbake til minneland.
Gleaming the Cube aka Skate or Die (1989)
Den første filmen husker de fleste skate-frelste fra videosjappa. Det er ikke ofte man finner selveste Tony Hawk i en birolle!
Handling
Filmens kjerne er selvsagt lidenskapelig skateboarding. Brian Kelly er en umotivert high school-student. Han bryr seg egentlig ikke om særlig mye her i verden. Han elsker rett og slett bare å skate. Foreldrene vil desperat at han skal passe bedre inn i samfunnet. Vennegjengen har en helt spesiell hobby. De elsker å finne store, tomme basseng å skate i.
Alt forandrer seg brått når adoptivbroren Vinh dør. Politiet avskriver raskt dødsfallet som et tragisk selvmord. Brian mener derimot at broren ble brutalt myrdet. Han finner en mystisk liste fra Vinhs arbeidsplass. Brian prøver å få etterforsker Al Lucero til å se på saken. Lucero går med på å undersøke bevisene nærmere. Brian synes likevel at politiet jobber altfor tregt med saken.
Brian tar loven i sine egne hender. Han legger bort den kule skater-stilen sin for en stund. Han vil etterforske saken på sin helt egen måte. Det er absolutt ikke ufarlig å lete etter slike spor. Før Brian vet ordet av det, er han i livsfare. Jakten på sannheten om Vinh drar ham dypt ned i mørket. Kanskje han må hente frem de gamle skate-ferdighetene igjen for å overleve?
Gleaming the Cube (1989) © Gladden Entertainment / 20th Century Fox
Gleaming the Cube (1989) © Gladden Entertainment / 20th Century Fox
Gleaming the Cube (1989) © Gladden Entertainment / 20th Century Fox
Gleaming the Cube (1989) © Gladden Entertainment / 20th Century Fox
Frityrlukt og videosjappesjarm
Filmen har et utrolig kult soundtrack og fantastiske skate-sekvenser. Rollelisten består av svært mange kjente og kjære fjes. Richard Herd fra den originale V-serien og Deal of the Century er med. Steven Bauer fra Scarface, Thief of Hearts og The Beast of War dukker opp.
Vi finner Charles Cyphers fra flere av John Carpenters filmer. Han spilte blant annet i Assault on Precinct 13, The Fog og Escape from New York. Den legendariske Ed Lauter dukker også opp i filmen. Ham kjenner vi fra Cujo, Lassiter og Revenge of the Nerds II.
Pump Up the Volume (1990)
Dette er en skikkelig grenseland-film. Den befinner seg i overgangen mellom 80-tallet og 90-tallet. Den kom på kino i 1990 og på video i 1991. Den kom ut da VHS-boksene fortsatt var store og lekre. Lukten av frityr var fremdeles en absolutt selvfølge i sjappa. Filmen gir meg en sterk følelse av å sitte fast på 80-tallet. Den passer derfor perfekt innenfor rammene våre.
Handling
Mark Hunter bor i et svært søvnig nabolag utenfor storbyen. Han er en utrolig stille og beskjeden student. Ingen legger merke til ham på dagtid. Om natten forvandler han seg derimot til piratradiokongen «Hard Harry». Han vokser gradvis fra et par lyttere til en gigantisk fanskare.
Faren hans sitter faktisk i det lokale skolestyret. Slik får Mark tak i mange ekstremt sensitive brev. Han leser disse brevene høyt over radioen på sin egen måte. En kveld leser han et tragisk brev fra en fortvilet student. Studenten føler seg fullstendig oversett og sviktet av det kalde skolesystemet. Han ser ingen vei ut av mørket. Hard Harry kjører på med sine beintøffe og ærlige monologer. Han ber studenten ta et valg og se hva som skjer.
Dagen etter tar dessverre den unge studenten sitt eget liv. Flere studenter begynner i sjokk og sorg å leve etter Hard Harrys lover. Både skolen og myndighetene jakter nå desperat på den populære piratverten. De anser ham som en farlig samfunnsfiende som ødelegger for alle.
Mark står nå overfor et utrolig vanskelig og avgjørende valg. Skal han fortsette det farlige eventyret på lufta? Radioshowet gir studentene mot til å stå opp for seg selv. Eller skal han legge ned alt sammen? Kanskje han bare bør forsvinne inn i den søvnige bydelens natt igjen.
Pump Up the Volume (1990) © New Line Cinema
Pump Up the Volume (1990) © New Line Cinema
Pump Up the Volume (1990) © New Line Cinema
Pump Up the Volume (1990) © New Line Cinema
Frityrlukt og videosjappesjarm
Filmen minner litt om Oliver Stones mesterverk Talk Radio. Den holder seg likevel trygt på bakkeplan med vanlige studenter. Det er få filmer som starter med en så fantastisk sang. Leonard Cohens Everybody Knows fungerer som Hard Harrys ikoniske intro. Sangen spilles strategisk gjennom hele filmen og setter stemningen.
Vi får også servert et utrolig fett soundtrack her. Vi hører band som Sonic Youth og Cowboy Junkies. Henry Rollins, Liquid Jesus og Above the Law bidrar også tungt.
Samantha Mathis filmdebuterer i en strålende rolle. Hun spiller den mørke motspilleren til Mark, og kaller seg «Eat Me, Beat Me Lady» på radioen. Hun spikrer denne tøffe rollen helt perfekt! Faktisk ble hun sammen med Slater en kort stund under innspillingen. Vi husker henne også fra kalkunen Super Mario Bros. og storfilmen Broken Arrow.
Annie Ross fra Superman III og Throw Momma from the Train er med. Andy Romano fra TV-serier som Alfred Hitchcock Presents dukker opp. Ellen Greene fra Little Shop of Horrors har en fin rolle. Robert Schenkkan fra Act of Vengeance og The Bedroom Window deltar også.
Dette er en film jeg ser med jevne mellomrom. Den ble ingen gigantisk suksess da den kom ut på kino. Jeg føler likevel den har utrolig mye spennende under overflaten. Tematikken passer faktisk utmerket til dagens samfunn også. Musikken og de gode skuespillerne gjør filmen til en sann glede. Dette er et absolutt must for alle som elsker denne epoken!
«Feeling screwed up at a screwed up time in a screwed up place does not necessarily make you screwed up.»