Glemte VHS-skatter: Et dypdykk
Et lite dypdykk ned i 80-tallets ukjente filmer: Jeg vil ta frem tre filmer i sci-fi-sjangeren. Dette var tiåret som ga oss mange kjente filmer og en kulturarv det er vanskelig å tenke seg foruten. Hvor ville vi ha vært uten filmer som Raiders of the Lost Ark, E.T., The Thing, Die Hard, Lethal Weapon, Conan the Barbarian, The Terminator, 48 Hrs., Gremlins, The Goonies og The Breakfast Club? Listen er lang.
Men hva med filmene som ikke blir husket? Eller som ble forbigått i stillhet både på kino og på leiefronten? Filmer vi vokste opp med, men som vi ikke helt husker i dag. Men ser vi coveret fra VHS-tiden eller hører tittelen, ringer det kanskje noen bjeller i hjernebarken, og vi mimrer tilbake til en tid da filmer var et absolutt «must» å leie. En tid da forskjellen på kvalitet og kvantitet ikke var det viktigste.
Remote Control (1988)
En ny, populær sci-fi-film i 50-tallsstil tar videomarkedet med storm, men den spennende leiefilmen skjuler en bekmørk hemmelighet. Alle som ser kassetten, blir nemlig brutalt hjernevasket og forvandlet til voldelige drapsmaskiner. To snarrådige ansatte i en videobutikk fatter mistanke når helt vanlige kunder plutselig går amok, og de avdekker snart en grufull konspirasjon. Selskapet bak filmen er i realiteten en fasade for romvesener, og nå må videobutikk-duoen sette en stopper for invasjonen før den livsfarlige tapen rulles ut på verdensbasis for å sikre total verdensdominans.
Mottakelse
Filmen er laget av Jeff Lieberman, som tidligere ga oss Just Before Dawn og Squirm. Siden Remote Control vaklet litt mellom thriller- og komediesjangeren, ble den ingen stor suksess verken på kino eller på leiemarkedet. Med tid og stunder dukket det likevel opp en dedikert, liten fanbase for denne filmen.
For ikke å gi for mange spoilere: Slutten virker som en klassisk vri der det som skjer på lerretet, også skjer med hovedpersonene i bakgrunnen. Dette gir oss en John Landis-aktig, humoristisk touch (en metode som også ble brukt i Tom Hanks-filmen Bachelor Party).
Av stjerner finner vi Kevin Dillon som en av hovedkarakterene. Han var et kjent navn på denne tiden etter filmer som Platoon, The Rescue og The Blob. Motspilleren er Deborah Goodrich, som ble kjent via Just One of the Guys og April Fool’s Day. Jennifer Tilly (Moving Violations, He’s My Girl, Johnny Be Good) dukker også opp i en liten birolle. Dette er en ekte kultklassiker med et utrolig kult video-omslag, som fortjener mye mer enn bare kritikk.
Blue Monkey (1987)
Etter et mystisk plantestikk havner en eldre mann på sykehuset, hvor han uventet hoster opp en utenjordisk kokong. Marerittet er i gang når skapningen rømmer, vokser i rekordfart og forvandler sykehusgangene til blodige jaktmarker. Mens politi og forsvar står maktesløse mot det glupske beistet – som truer med å formere seg ukontrollert – blir det opp til en gruppe snarrådige leger å stanse romvesenet med laservåpen før det slipper ut i frihet.
Mottakelse
William Fruet, som ga oss Spasms, Death Weekend og Bedroom Eyes, satt i registolen. Hovedrollene spilles av Steve Railsback (kjent fra Lifeforce, Nukie og The Stunt Man) og Gwynyth Walsh, som hadde sin aller første filmrolle her.
Dessverre ble den ikke godt mottatt av verken publikum eller kritikere, og havnet fort på en kalkunliste, slik mange filmer gjorde når de ikke spilte inn penger. Men filmen ble sterkt promotert gjennom trailere fra Mayco, og jeg husker den veldig godt! Selv om historien er tynn og skuespillet er middelmådig, vil jeg si at denne absolutt har sine øyeblikk. Den er verdt å se bare for å få en skikkelig nostalgisk følelse av 80-tallet.
Timerider: The Adventure of Lyle Swann (1982)
Da motocrosskjøreren Swann kjører utenfor løypa under et ørkenløp, krasjer han uforvarende inn i et tidsreise-eksperiment og våkner opp i 1877. Strandet i det ville vesten med en motorsykkel som raskt går tom for drivstoff, må han hamle opp med nådeløse banditter med god drahjelp fra to U.S. Marshals. Midt i kruttrøyken oppstår det en uventet romanse, og når forskerne i vår tid til slutt sender et bråkete helikopter for å redde ham ut av fortiden, toppes eventyret med en absurd vri som setter hele slektstreet til Swann på hodet.
Mottakelse
Mannen bak filmen er William Dear, som ga oss Harry and the Hendersons og Mummy Daddy fra Amazing Stories. Foran kamera finner vi ringreven Fred Ward (The Right Stuff, Southern Comfort, Remo Williams: The Adventure Begins, Off Limits, Secret Admirer). Vi får også se Peter Coyote (Southern Comfort, E.T., Slayground, Jagged Edge), Belinda Bauer (Flashdance, Starcrossed, Act of Piracy), og selveste Ed Lauter (Death Hunt, Eureka, Cujo, Finders Keepers, Death Wish III, Youngblood).
Dette er ikke den helt store tidsreisefilmen, og den landet litt i bakvannet med tanke på hvordan man behandlet materialet. Husk at dette var tre år før Back to the Future tok verden med storm. Personlig mener jeg at dette er en utrolig kul film. Ingen andre enn Fred Ward kan gjøre et slikt konsept så underholdende å se på.
«Are we Back?…… Yes We Are Back………»