Ein alternativ filmposter av Predator frå 1987.

Trailer-nerd på 80-tallet: Predator og The Hidden

Hvis noen der ute er skrudd sammen som meg, har dere garantert trålet YouTube opp og ned på jakt etter trailere til nye filmer. Det kjedelige i dag er imidlertid at studioene viser altfor mye på forhånd. Tidligere fikk vi bare servert små, pirrende glimt som fristet oss inn i mørket. Nå om dagen blir nesten hele handlingen avslørt på to minutter. Dermed forsvinner mye av magien og overraskelsene før vi i det hele tatt får sett det ferdige produktet.

I hverdagen tenker man sjelden over hvor lett dagens teknologi gjør det å finne absolutt alt man søker etter. Slik var det definitivt ikke før. Da kunne vi ikke bare klikke oss inn på en nettside for å snurre hvilken som helst reklamesnutt.

Vi som vokste opp på det glorifiserte 80-tallet, måtte fysisk oppsøke den lokale videosjappa for å låne egne trailerkassetter fra de ulike distributørene. Dette var vår eneste mulighet til å sjekke ut hva vi hadde i vente i nærmeste fremtid. Den kassetten jeg lånte og så desidert mest, var uten tvil Mayco’s Trailer Show 1988. Å, fytti rakkeren, der lå det mange gullkorn som fristet!

Eit cover av Mayco trailere frå 1985-1986.
Døme på gratis trailerkassett fra Mayco

En ønskeliste på magnetbånd

Denne legendariske kassetten var stappet med titler som Superman IV, Masters of the Universe, Death Wish IV, Barfly, 52 Pick-Up, Insect, Hero and the Terror og Platoon Leader. Greit nok, dette høres jo ut som en ren ønskeliste fra Golan-Globus (Cannon Films). Likevel inneholdt båndet også flere store titler fra CBS/Fox, deriblant Project X, Julia and Julia, Revenge of the Nerds II: Nerds in Paradise, Nadine, The Boss’s Wife og Wall Street.

To spesifikke trailere fristet imidlertid aller mest. Jeg har rett og slett ikke tall på hvor mange ganger jeg satt og så dem om og om igjen. Når jeg skriver dette nå, høres det muligens ut som en total nerdegreie å spole tilbake en trailer i det uendelige. Vel, det var nå engang slik jeg fungerte i oppveksten. Fant jeg først noe jeg elsket, slapp jeg det aldri. Men nok om meg, la oss heller fortsette historien!

Det norske VHS coveret av Predator (1987).
Predator – norske VHS Cover

Jungel, muskler og Commodore 64

Den aller første traileren som brente seg fast i minnet, og som skjøt interessefaktoren rett i taket, var Predator. Jeg var dessverre for ung til å komme inn på kino. Dessuten tviler jeg sterkt på at den i det hele tatt ble satt opp på den lokale bygdekinoen her jeg bor. Derfor var det videomarkedet som skulle fange opp meg og kompisgjengen min. Den traileren er rett og slett helt rå fra start til slutt.

«In the part of the world where there are no rules…»

Når en dyp fortellerstemme brummer i gang med disse ordene, blir jeg umiddelbart oppslukt. Videre fortsetter stemmen med: «Deep in the jungle, where nothing that lives is safe.» Kombinert med bildene som ruller over skjermen, leverer disse første sekundene en ren innertier på underholdningsfronten. Deretter bygger spenningen seg opp, sekund for sekund. Eksplosiv action kastes mot oss i raske klipp.

«An elite rescue squad is being led by the ultimate warrior.»

Dette følges selvsagt opp av gigantiske eksplosjoner og vanvittige skuddvekslinger. På den tiden tenkte jeg bare: Hva i huleste er dette for noe? Denne filmen må jeg bare leie så fort den slippes!

Muskelene til Schwarzenegger og Weathers i frå filmen Predator (1987).
Schwarzenegger VS Weathers – Predator (1987)

«But this time they’re up against the ultimate enemy.»

Der og da var man helt usikker på hva slags sjanger dette egentlig var. Snakker vi om en ren actionfilm, en grøsser eller en sci-fi-film? Eller kanskje en salig blanding av alle tre?

«Nothing like it has ever been on Earth before.»

Akkurat der fikk vi bekreftet sci-fi-elementet, og det ultimate trekkplasteret var selvsagt Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Det gir meg fortsatt gåsehud når fortelleren avslutter med: «This time it picked the wrong man to hunt.» Jepp, ingen kødder med Schwarzenegger. Absolutt ingen! Det spiller ingen rolle hvem du er, eller hvilken planet du kommer fra. Når filmtittelen endelig smeller opp på skjermen til slutt, sitter man igjen i ekstase.

Kort oppsummert: Slik fungerer Predator

De aller fleste kjenner jo denne klassikeren i dag, så en lynrask oppsummering med mine egne ord får holde for denne gang:

Et romskip lander på jorden, og like etter ankommer Schwarzenegger og elitesoldatene hans en strand i helikopter. Det blir veldig mye trasking blant grønne trær og busker. Whoops, her henger det plutselig et par lik uten hud og tarmer! De tråkker videre gjennom jungelen og finner en geriljaleir. Arnold og gjengen går fullstendig bananas og utsletter hele leiren med tonnevis av skudd.

Deretter går de enda litt mer i den samme jungelen, før de oppdager at noe overvåker dem på avstand. De mister et par menn, og følgelig utsletter de store deler av regnskogen med enda mer ammunisjon. Sett inn obligatorisk muskelfremvisning med jungelen som bakgrunn. Flere soldater løper avgårde og dør, helt til Arnold står mutters alene igjen. Han tar seg et gjørmebad, slåss mot et romvesen, og løper maraton gjennom skogen for å kaste seg unna en gigantisk eksplosjon. Et helikopter henter ham, etterfulgt av litt mer jungelfilming. The End!

Actionfilmar på åttitalet - Predator 1987 - Heltane som kikar opp mot trærne.
Predator (1987)

Predator – the game

Morsomt nok kjøpte jeg Predator-spillet til Commodore 64 (C64) sommeren 1988, lenge før jeg i det hele tatt hadde sett traileren. Spillboksen inneholdt til og med den originale filmplakaten, som jeg straks hang opp på gutterommet. Kan du tenke deg hvilken «wow-effekt» det ga da jeg endelig så traileren, og innså at motivet hadde hengt rett i synsfeltet mitt i ukesvis uten at jeg ante hva filmen handlet om?

Fra dypet av samlingen: En undervurdert perle

Predator var imidlertid bare den ene av de to trailerne som fikk blodet mitt til å bruse. Hvis du har hengt med helt hit i teksten, er du definitivt på riktig spor. Har du derimot falt av lasset allerede, forstår jeg det godt. Dette er tross alt en ufiltrert filmnerds tilbakeblikk på en svunnen tid, den gangen vi ikke hadde andre valg enn det som sto i hyllene på sjappa.

Nå ruller vi videre som et skateboard på asfalten, rett mot en film jeg har sett utallige ganger gjennom tiårene. Jeg eier både den norske, sensurerte VHS-utgaven, samt den engelske, usensurerte versjonen på VHS, DVD og Blu-ray. Det eneste jeg mangler på listen nå, er LaserDisc-utgivelsen og en potensiell fremtidig 4K-versjon. Denne filmen er dessverre grovt undervurdert av de aller fleste. Noen hevder den er utdatert, mens andre synes den er direkte merkelig. Jeg mener derimot at den er et absolutt must i enhver samling, uansett format. Likevel holder jeg en knapp på den originale VHS-utgaven, komplett med ekte frityrlukt som slår mot deg idet du åpner plastcoveret.

Selskapet bak filmen var selveste «The House That Freddy Built» – eller New Line Cinema, som det heter så pent på Hollywood-språket. Filmen vi snakker om, er naturligvis deres eksplosive utgivelse fra 1987: The Hidden.

«He killed twelve people, wounded twenty-three more, stole six cars, most of them Ferraris. Robbed eight banks, six supermarkets, four jewelry stores and a candy shop. Six of the ones he killed he carved up with a butcher knife. Two of them were kids. He did all that in two weeks. If anyone deserves to go that way, it sure in the hell was him.»

Legendarisk trailer!

Jeg kunne selvsagt ha brukt spalteplass på å beskrive selve traileren her også, men det dropper jeg. For dere som lurer på hvorfor akkurat denne snutten er så magisk, anbefaler jeg heller en kjapp svipptur innom YouTube for å se den med egne øyne. Filmen hadde et svært lavt budsjett, men den får likevel dagens ville pengebruk i Hollywood til å blekne i sammenligning.

Det norske VHS coveret av The Hidden (1987).
The Hidden – norske VHS cover

Romvesener, røde Ferrarier og blytunge skuddvekslinger

«Something strange is happening to some ordinary people.»

Så hva handler egentlig The Hidden om? Plutselig begynner helt vanlige, lovlydige borgere i Los Angeles å gå fullstendig berserk. De raner banker, stjeler røde Ferrarier, hører på knallhard rock og meier ned alt og alle i sin vei. LAPD-etterforskeren Tom Beck står helt uten spor når de tilsynelatende udødelige gjerningspersonene bare kollapser på sykehuset, samtidig som galskapen umiddelbart fortsetter gjennom en ny og tilfeldig person.

Midt i dette kaoset dukker den mystiske FBI-agenten Lloyd Gallagher opp. Etter en rekke elleville biljakter og skuddvekslinger med blant annet en tungt bevæpnet stripper, tvinges en skeptisk Beck til å innse den vanvittige sannheten: Gallagher er slett ingen vanlig agent, men en utenomjordisk lovhåndhever. Sammen må det umake radarparet stoppe en sadistisk romvesen-parasitt som hopper fra kropp til kropp, før monsteret tar kontroll over en mektig senator med kurs mot Det hvite hus.

Alienmonster som tek over kroppen til folk ved å gå inn munnen. Frå The Hidden (1987)
Fantastisk Monster! The Hidden (1987)

«I wanna know why it takes 15 shots to take down a strung-out stripper!»

«Jack, Jonathan, Brenda, they’re all the same person… and it’s not human.»

«Are we talking spaceman here?»

Stjernelag og sci-fi-gladvold i toppklasse

«You think it’s over now? You’re wrong.»

Filmen byr på mesterlig regi av Jack Sholder, mannen som tidligere ga oss A Nightmare on Elm Street Part 2: Freddy’s Revenge og senere Renegades. Faktisk har Sholder selv uttalt at The Hidden er den filmen han er aller mest fornøyd med i karrieren. Manuset ble skrevet av Jim Kouf (Stakeout), som her valgte å bruke pseudonymet Bob Hunt.

Musikken er signert Michael Convertino, som også leverte solide lydspor til Children of a Lesser God og Bull Durham. Musikken hans ble dessuten brukt direkte i den nevnte traileren, noe som gjorde opplevelsen på Mayco’s Trailer Show enda mer spesiell.

Claudia Christian med stort våpen i The Hidden
Claudia Christian i The Hidden (1987)

Videre finner vi en lang rekke bunnsolide navn på rollelisten:

  • Michael Nouri (Flashdance)
  • Kyle MacLachlan (Blue Velvet)
  • Ed O’Ross (Red Heat)
  • Claudia Christian (Clean and Sober)
  • Clarence Felder (Ruthless People)
  • Clu Gulager (Into the Night)
  • William Boyett (Space Raiders)
  • Richard Brooks (Shocker)
  • John McCann (Scarface)
  • Katherine Cannon (The Red Fury)
  • Chris Mulkey (Quiet Cool)

To ganger på rappen!

Dette er utvilsomt en film som fortjente langt mer omtale da den kom ut. Den ble laget for skarve 4,5 millioner dollar, og spilte inn respektable 9,7 millioner. Skuespillerne var jo slett ikke plukket rett fra gaten, og New Line Cinema håpet nok at suksessen skulle matche A Nightmare on Elm Street.

Den virkelig store etterspørselen kom imidlertid først på leievideo, og i dag har The Hidden for lengst oppnådd en velfortjent kultstatus. Da jeg endelig fikk leid kassetten for første gang i 1989, snurret jeg den like gjerne to ganger på rappen før jeg måtte levere den tilbake til sjappa. Derfor er oppfordringen min enkel: Sett av 90 minutter i kveld, og ønsk litt ekte sci-fi-gladvold velkommen inn i stua. To tomler opp fra meg!

«Do you read minds, or was that just a shot in the dark?»

80s Action David Lynch FilmNoregRundt hottast John Carpenter netflix profil Sci-Fi slakt Spooktober 2026 Stephen King Stranger Things Thor Dahlstrøm VHS Walter Hill

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *