Film-Noreg Rundt!: Trond
Trond vart eg òg kjend med på filmTwitter i 2023. Alltid like kjekk å prate film med! Eg har stor respekt for filmkunnskapen hans, og eg synest han skriv utruleg god filmprosa på Speilet Det er ei stor glede å ha slikt storfint besøk her på Filmloftet. Ta vel imot han!
Litt om deg sjølv?
Jeg er Trond, 44 år. Det betyr at mine formative år begynte tidlig på 90-tallet. Som barn handlet livet kun om fotball. Jeg hadde verken tid eller konsentrasjon til å se film. Men rundt 12-13 årsalderen økte interessen for film gradvis. Jeg husker spesielt godt videoutleiebutikkene som ble besøkt i helgene, og ikke minst husker jeg besøkene på Fredrikstad kino. Den fineste salen het Speilet. Nå har jeg oppkalt mitt personlige nettmagasin etter det. Jeg har likt å skrive siden før jeg likte film. Derfor ble det tidlig naturlig å kombinere interessene. Da internett endret verden mot slutten av 90-tallet ble plattformen digital. Jeg skrev mine første filmanmeldelser rundt 1998. Jeg har aldri gitt meg med det.
Gjennom årene har det blitt familie og tre barn. Det har ført til perioder med vesentlig mindre fritid og filmtitting. Nå er barna større og mer selvstendige. Og jeg ser mer film enn noensinne. En mild form for midtlivskrise? Det er så mye nytt jeg vil se, og gamle favoritter som roper etter gjensyn fra hyllene. Jeg har en ganske stor filmsamling, og den vokser stadig i størrelse. Å se og tenke film er blitt en livsstil, mer enn noen gang før.
Kva film (eller filmar) har du sett flest gongar?
Jeg ser faktisk sjelden samme film flere ganger. Mange av mine favorittfilmer har jeg kun sett én eller to ganger. Helt bevisst. Likevel finnes det unntak. Og mest sannsynlig er Back the Future den som er blitt sett aller mest. Den første. Det var også min første favorittfilm.
Har du nokon gong reist deg og gått midt under ei framsyning på kino?
Nei, og det har jeg heller aldri vurdert.
Kva tiår synest du er det desidert beste filmtiåret?
Det er fristende å svare 90-tallet, og det skyldes ikke bare at det var mitt ungdoms tiår. Særlig hadde amerikansk film en vital oppblomstring det tiåret. Men det må likevel bli 1970-tallet. Rett og slett fordi de fleste av de beste filmene ble gjort det tiåret, både i og utenfor USA.
Kva dokumentar meiner du at alle berre må sjå?
Hm, den er vanskelig. Min egentlige favoritt er Errol Morris’ The Thin Blue Line – som jo i natur føles som en thriller, men den har vel alle sett? Jeg velger isteden å fremheve Bitter Lake. En meget god BBC-produsert dokumentar av Adam Curtis, som ambisiøst og treffende peker på en geopolitisk kompleksitet og at valg som tas på et tidspunkt ofte får utilsiktede konsekvenser senere. Den bør ses av flere.
Kva film filmfrelste deg?
Igjen, jeg er et barn av 90-tallet… Svaret her må bli Reservoir Dogs. Jeg var sikkert 14 år og syntes Quentin Tarantino og alt i debutfilmen hans, særlig Michael Madsen, var det kuleste jeg hadde sett noensinne. Det var også en film og filmskaper som åpnet nye dører for å utforske en bredere filmkultur enn den amerikanske.
Ein film du elskar, men som nesten ingen andre har sett?
Her kunne jeg valgt flere, for jeg har en svakhet for å grave etter oppdagelser av mindre omtalte filmer som jeg tror er opp min gate. Jeg velger den siste slike oppdagelsen, og det er Impossible Object av John Frankenheimer fra 1973. I skrivende stund har den bare 224 stemmer på IMDb og 221 på Letterboxd. Jeg synes den var fabelaktig.
Kva er favorittsjangeren din?
Film handler fundamentalt sett om spenning. Derfor er det lite eller ingenting som slår en virkelig sterk thriller. En filmatisk velskapt suspense er selve essensen av film.
Topp tre internasjonale filmar?
Jeg velger én fra hvert av de tre store filmnasjonene: Japanske High and Low fra Akira Kurosawa, italienske The Conformist av Bernardo Bertolucci og franske Murmur of the Heart av Louis Malle.
High and Low (1963): Toho Co., Ltd.
Fascisten / The Conformist (1970): Mars Film Produzione / Paramount Pictures.
Murmur of the Heart (1971): Nouvelles Éditions de Films (NEF) / Gaumont.
Å sjå film heime, eller på kino?
Jeg har hjemmekino med 92″ lerret og et habilt 5.1 surroundanlegg i en isolert kjellerstue. Der kan jeg sitte i ro for meg selv, uten forstyrrende mobiltelefoner, prat eller høylytt snacksspising fra andre. Det er perfekt. Men det er likevel ikke like perfekt som ekte kino. For ja, film er best på kino.
Kva for ein film er etter di meining den mest overvurderte klassikaren?
Jeg har ingen klokkeklar og kontroversiell mening om det, dessverre. Men jeg kunne plukket ut et titalls filmer fra IMDb Topp 250 som definitivt føles sterkt overvurdert. De fleste av disse er produsert i løpet av de siste tredve årene. Videre har jeg aldri vært særlig begeistret for amerikansk film innenfor tidsintervallet 1930- til 1950-årene, selv om det er unntak. Men jeg har faktisk ingen enkelttittel å trekke frem.
Kven er favorittregissøren og favorittskodespelaren din?
Brian De Palma, selv om det er mange jeg har sterkt forhold til. Generelt er jeg mer opptatt av regissører enn skuespillere. Når jeg likevel må velge én skuespiller så gjør jeg det enkelt og kjedelig: Robert De Niro.
Norsk film: Korleis ser topp 3-lista di ut?
Det må i øyeblikket bli Insomnia av Erik Skjoldbjærg og Oslo 31. august av Joachim Trier. Jeg har i tillegg lyst til å velge Thelma fordi det knapt finnes en bedre norsk film som snakker mer presist til mine preferanser. Jeg elsker den filmen. Men for å unngå to filmer av én regissør når kun tre skal fremheves, så faller tredjevalget på Odvar Einarsons usedvanlige vakre X.
Kven skal regissere filmen om livet ditt, og kven skal spele deg?
For det første: mitt liv er så uinteressant, hverdagslig og ordinært at jeg tror Bent Hamer måtte få regijobben. Han kan kanskje gjøre noe erkenorsk og underfundig ut av det. Som skuespiller velger jeg Dennis Storhøi, bare fordi han kommer fra samme sted som meg. En dårlig film ville det uansett ha blitt.
Kva år i filmhistoria ville du ha besøkt om Marty McFly tok deg med på ein køyretur?
Nesten hvilket som helst årstall på 70-tallet. Men jeg kan godt ta 1974. Overvære en premiere på Gudfaren, deretter få med meg nye kinovisninger av The Conversation, Chinatown, Badlands, Mirror, A Woman under the Influence, The Texas Chainsaw Massacre osv. Bare det å oppleve 70-tallet hadde vært fint nok.
Kva er dei største filmoppdagingane dine dei siste åra?
Det er knapt en oppdagelse, men i år har jeg tegnet abonnement på The Criterion Channel for første gang. Det gir mye god film for pengene. Jeg vil også takke Norske Filmklassikere-prosjektet til Platekompaniet og Christer Falck som har økt min og andres interesse for norsk film de siste par årene.
Er det noko om film du generelt vil få sagt?
Bruk din lokale kino så mye du kan. Ikke la strømmetjenestene bruke deg.