Komedier fra videokassa: Critical Condition og Date with an Angel
Av gjesteforfatter: THOR «Ator» DAHLSTRØM – kongen av 80-tallet!
Dagens tips fra frityren og videokassettenes kiste er komedier. I starten av 80-tallet var lettkledd underholdning trekkplasteret. Dette gjaldt spesielt for mange av de populære ungdomskomediene. Etter hvert bikket vi videre oppover i tiåret. Da nådde kinopublikummet en litt mer voksen alder. Dermed ble også vinklingen på humoren en del annerledes.
Nå dykker jeg dypt ned i den gamle videokassa. Jeg tar rett og slett på meg snorkelutstyret! Jeg føler meg akkurat som Odd Grythe i programmet Husker du?. Målet er å grave frem et par virkelige perler.
Critical Condition (1987)
Handling
Da den slu svindleren Kevin blir tatt på fersken i å låne penger av en livsfarlig lånehai for å bygge en gigantisk multiplekskino, spiller han gal for å unngå fengsel og havner på et lokalt sykehus. Under en massiv storm forsøker han å rømme i mørket, men flukten tar en komisk vending når sykehusledelsen forveksler ham med en savnet lege. Nå må den desperate svindleren plutselig behandle intetanende pasienter mens han kjemper for å holde sin sanne identitet skjult for å unngå buret.
Frityrlukt og videosjappesjarm
Dette er en klassisk og artig situasjonskomedie. Filmen har absolutt sine små høydepunkter her og der. Disse gøyale øyeblikkene gjør den vel verdt å se. Michael Apted sitter stødig i regissørstolen. Han laget tidligere kjente filmer som Gorky Park og Firstborn. Han gjør en knallgod jobb med å forme de ulike karakterene.
Alan Silvestri slår rytmene sine mot oss fra aller første åpningssekvens. Han komponerte også musikken til No Mercy og Overboard. Her skaper han det unike lydbildet vi kjenner så godt fra 80-tallsfilmene.
Rollelisten er fylt med kjente og kjære navn:
- Richard Pryor (Brewster’s Millions, Moving)
- Rubén Blades (Homeboy, The Last Fight)
- Rachel Ticotin (Fort Apache, The Bronx, Rockabye)
- Randall «Tex» Cobb (Fletch Lives, The Dirty Dozen: The Deadly Mission)
- Bob Saget (Full Moon High)
- Jon Polito (Fire with Fire, Dream Lover)
- Joe Mantegna (Weeds, Off Beat)
Date with an Angel (1987)
Vi forlater de kaotiske sykehussituasjonene for denne gang. Nå går reisen over til et annet og viktigere tema. Hvordan vet du egentlig at du har funnet den riktige livspartneren? Det er høyst sannsynlig mye mer mellom himmel og jord enn vi fatter.
Handling
Etter et fuktig utdrikningslag våkner Jim opp til en vanvittig overraskelse: En ekte engel med brukket vinge flyter i svømmebassenget hans. Mens den vakre skapningen bare kommuniserer gjennom fuglekvitter, ser Jims griske kompiser og hans kyniske svigerfar sitt snitt til å utnytte henne kommersielt, alt mens hans bortskjemte forlovede koker over av sjalusi. Nå må Jim kjempe en desperat og intens kamp mot både venner og svigerfamilie for å beskytte det himmelske vesenet til vingen hennes er leget.
Frityrlukt og videosjappesjarm
Dette er en romantisk fantasikomedie med et skikkelig guddommelig preg. Tom McLoughlin står for den stødige regien. Han ga oss tidligere Friday the 13th Part VI: Jason Lives. Randy Kerber står for den herlige musikken i filmen. Han har jobbet med en gigantisk liste av kjente artister. Vi kan blant annet nevne Michael Jackson, Rod Stewart, B.B. King og Annie Lennox.
Disse fjesene fyller de ulike rollene:
- Michael E. Knight (TV-serien All My Children)
- David Dukes (Rawhead Rex, The Men’s Club)
- Phillip Brock (The Allnighter, River’s Edge)
- Albert Macklin (Streamers)
- Peter Kowanko (Solarbabies, Sylvester)
- Emmanuelle Béart (First Desires, Love on the Quiet)
- Phoebe Cates (Paradise, Private School)
Der har vi altså to vidt forskjellige komedier. Begge to fortjener definitivt en ny runde på TV-skjermen din. Av og til er det en utrolig deilig følelse å se eldre filmer. Man kan nyte underholdning blottet for dagens strenge politiske korrekthet. Film er tross alt bare film.
Kan slike ukjente titler virkelig stå imot tidens tann? Eller snakker vi egentlig om to ekte skivebommer? Jeg holder uansett disse nostalgiske klassikerne svært nært til brystet. Den indre sjelen min har en veldig enkel og grei regel. Kan jeg le høyt noen ganger, er filmen alltid verdt å se.
«Better to be king for a night than schmuck for a lifetime.»