Komedier fra videokassa: Critical Condition og Date with an Angel
Av gjesteforfatter: THOR «Ator» DAHLSTRØM – kongen av 80-tallet!
Dagens tips fra frityren og videokassettenes kiste er komedier. I starten av 80-tallet var lettkledd underholdning trekkplasteret. Dette gjaldt spesielt for mange av de populære ungdomskomediene. Etter hvert bikket vi videre oppover i tiåret. Da nådde kinopublikummet en litt mer voksen alder. Dermed ble også vinklingen på humoren en del annerledes.
Nå dykker jeg dypt ned i den gamle videokassa. Jeg tar rett og slett på meg snorkelutstyret! Jeg føler meg akkurat som Odd Grythe i programmet Husker du?. Målet er å grave frem et par virkelige perler.
Glemte 80-tallskomedier på VHS
Critical Condition (1987)
Handling Kevin er en beryktet og slu svindler. Hans nyeste prosjekt er en gigantisk multiplekskino. Den skal ha ekstremt mange saler. I tillegg krever han et lydoppsett fra aller øverste hylle. For å finansiere denne ville ideen må han trå over grensen. Han oppsøker derfor den livsfarlige lånehaien Palazzi.
Svindleren aner ingenting om at politiet overvåker Palazzi i skjul. Lovens lange arm stormer brått inn midt under handelen. Dermed blir Kevin arrestert på fersken. Han spiller riv ruskende gal under høringen i retten. Han vil nemlig gjøre alt for å slippe unna fengsel. Dommeren sender ham heldigvis til et lokalt sykehus i stedet.
Kevin går foreløpig fri fra det fryktede fengselet. Han har imidlertid utrolig kort tid på seg. Nå må han overbevise sykehuset om at han faktisk er gal. Ellers venter en kald celle med navnet hans på. Sykehuset mister brått strømmen under en massiv storm. Da griper Kevin sjansen og klarer å rømme i mørket.
Under flukten støter han på den assisterende sykehussjefen. Sjefen forveksler ham komisk nok med en savnet lege. Denne doktoren har nemlig ikke dukket opp på jobb før nå. Forvekslingen skaper utrolig mange absurde situasjoner. Pasientene han liksom skal behandle, får også gjennomgå kraftig. Vil han klare å fullføre den dristige flukten? Eller vil personalet snart avsløre hans virkelige identitet? Blir fengsel den neste og siste holdeplassen?
Frityrlukt og videosjappesjarm
Dette er en klassisk og artig situasjonskomedie. Filmen har absolutt sine små høydepunkter her og der. Disse gøyale øyeblikkene gjør den vel verdt å se. Michael Apted sitter stødig i regissørstolen. Han laget tidligere kjente filmer som Gorky Park og Firstborn. Han gjør en knallgod jobb med å forme de ulike karakterene.
Alan Silvestri slår rytmene sine mot oss fra aller første åpningssekvens. Han komponerte også musikken til No Mercy og Overboard. Her skaper han det unike lydbildet vi kjenner så godt fra 80-tallsfilmene.
Rollelisten er fylt med kjente og kjære navn:
- Richard Pryor (Brewster’s Millions, Moving)
- Rubén Blades (Homeboy, The Last Fight)
- Rachel Ticotin (Fort Apache, The Bronx, Rockabye)
- Randall «Tex» Cobb (Fletch Lives, The Dirty Dozen: The Deadly Mission)
- Bob Saget (Full Moon High)
- Jon Polito (Fire with Fire, Dream Lover)
- Joe Mantegna (Weeds, Off Beat)
Date with an Angel (1987)
Vi forlater de kaotiske sykehussituasjonene for denne gang. Nå går reisen over til et annet og viktigere tema. Hvordan vet du egentlig at du har funnet den riktige livspartneren? Det er høyst sannsynlig mye mer mellom himmel og jord enn vi fatter.
Handling
Jim er lykkelig forlovet med den rike og bortskjemte Patty. Paret arrangerer en gigantisk og luksuriøs forlovelsesfest. Brått stormer tre maskerte menn brutalt inn i huset. Inntrengerne tar stakkars Jim som gissel foran alle gjestene. Mennene bak maskene viser seg heldigvis å være hans aller beste kamerater.
Guttegjengen tar brudgommen med seg rett hjem. Der kjører de i gang en skikkelig fuktig og vill fest. Jim våkner opp ekstremt fyllesyk neste morgen. Til sin store overraskelse finner han en ekte engel flytende i bassenget! Han berger henne umiddelbart inn i varmen. Den ene englevingen er dessverre brukket tvers av. Han prøver så godt han kan å hjelpe den vakre skapningen.
Hun mangler evnen til å snakke vanlige, menneskelige ord. Språket hennes består kun av høye pipelyder og sjarmerende fuglekvitter. Kompisene dukker til slutt opp med bankende hodeverk. De ser straks en gyllen sjanse til å bli styrtrike. Planen er å lansere dette overnaturlige vesenet kommersielt for hele verden.
Situasjonen blir absolutt ikke noe bedre når Patty svinger innom. Hun oppdager den nye, nakne jenta i Jims hus. Den rasende forloveden tror naturligvis at Jim er utro. Pattys kyniske far får også øye på den guddommelige skapningen. Mannen driver nemlig et enormt kosmetikkfirma. Han vil kaste sin egen datter ut av den nyeste reklamekampanjen. Han ønsker heller å fronte engelens feilfrie ansikt overalt.
Dette utløser en desperat og intens jakt fra alle mulige kanter. Jim må beskytte engelen mot både kjente og ukjente trusler. Er dette himmelske vesenet egentlig en spesiell gave til Jim? Klarer de å holde seg trygt skjult til hun blir frisk?
Frityrlukt og videosjappesjarm
Dette er en romantisk fantasikomedie med et skikkelig guddommelig preg. Tom McLoughlin står for den stødige regien. Han ga oss tidligere Friday the 13th Part VI: Jason Lives. Randy Kerber står for den herlige musikken i filmen. Han har jobbet med en gigantisk liste av kjente artister. Vi kan blant annet nevne Michael Jackson, Rod Stewart, B.B. King og Annie Lennox.
Disse fjesene fyller de ulike rollene:
- Michael E. Knight (TV-serien All My Children)
- David Dukes (Rawhead Rex, The Men’s Club)
- Phillip Brock (The Allnighter, River’s Edge)
- Albert Macklin (Streamers)
- Peter Kowanko (Solarbabies, Sylvester)
- Emmanuelle Béart (First Desires, Love on the Quiet)
- Phoebe Cates (Paradise, Private School)
Der har vi altså to vidt forskjellige komedier. Begge to fortjener definitivt en ny runde på TV-skjermen din. Av og til er det en utrolig deilig følelse å se eldre filmer. Man kan nyte underholdning blottet for dagens strenge politiske korrekthet. Film er tross alt bare film.
Kan slike ukjente titler virkelig stå imot tidens tann? Eller snakker vi egentlig om to ekte skivebommer? Jeg holder uansett disse nostalgiske klassikerne svært nært til brystet. Den indre sjelen min har en veldig enkel og grei regel. Kan jeg le høyt noen ganger, er filmen alltid verdt å se.
«Better to be king for a night than schmuck for a lifetime.»