«Sjappa» var vår kirke: To glemte VHS-perler fra videoboomens gullalder
Av gjesteforfatter: THOR «Ator» DAHLSTRØM – kongen av 80-tallet!
Jeg sitter ofte og lurer på det: Hvordan kunne et sted som den lokale videosjappa ha så enorm makt og tiltrekningskraft på oss som vokste opp under den store videoboomen?
Var det bare tilfeldig? Var det en naturlig fase i den teknologiske utviklingen? Eller handlet det rett og slett om at alt dette var helt nytt, og at vi var dritlei av det eneste som ble vist på NRK?
I dag er det apper som fenger de unge. Det går i nye spill, chattekanaler eller timevis foran mobilen mens de scroller opp og ned på Facebook og Instagram.
Men som jeg har sagt før, og gjerne sier igjen: Fysisk medieformat var noe helt annet!
Vi som leide film på 80- og 90-tallet, var sjelden fine på det. Vi brydde oss lite om filmen faktisk hadde gått på kino, eller om det var en ren «rett-på-video»-produksjon. For oss var det som utspilte seg på TV-skjermen hjemme det aller viktigste. Det å finne en ny kassett i hyllene på sjappa var alt vi trengte for en perfekt kveld. Sjappa var vår kirke, og alt vi tok i ble til gull.
Dagens filmtips handler om filmer som kunne ha blitt store på kino. Selskapene bak anså dem imidlertid som mindre prosjekter, noe som førte til to mulige skjebner: Enten et svært begrenset kinovindu, eller å bli sendt rett på video i håp om bedre salg.
Det var kanskje litt synd for filmskaperne der og da. Men for oss? Så lenge vi kunne holde omslaget i hendene, dytte kassetten inn i spilleren og trykke på play hjemme i stua, var lykken komplett.
Enemy Territory (1987) – En klaustrofobisk natt i betongjungelen
Barry er en helt vanlig forsikringsagent som går dør til dør. Snart skal han lære på den harde måten at det finnes områder der han absolutt ikke har noe å gjøre. En enorm tårnbygning i et fattig boligstrøk i storbyen er akkurat et slikt sted.
Bygningen kontrolleres av en nådeløs, liten hær som kaller seg «Vampyrene». De eier blokken og sørger for at ingen utenforstående overlever natten der inne.
Barry aner fred og ingen fare da han går inn på deres territorium. Et uskyldig klapp på skulderen til Decon, et av gjengens yngste medlemmer, besegler imidlertid skjebnen hans. Denne enkle berøringen får gjenglederen «Greven» til å se rødt. Han krever umiddelbar hevn over Barry.
Når en fra gjengen forsøker å roe ned situasjonen, ender det med at han må bøte med livet. Det samme gjør den unge Decon. Greven mener nå at Barry er personlig ansvarlig for Decons død, og utsteder en dødsdom over ham. Ikke nok med det: Alle som prøver å hjelpe Barry, skal også dø.
Barry blir fanget i toppetasjen uten mulighet til å flykte. Hans eneste håp for å overleve natten er en broket forsamling av allierte:
- Telefonreparatøren Will, som tilfeldigvis hørte skuddene og Barrys rop om hjelp.
- Parker, en rullestolbruker og paranoid Vietnam-veteran.
- Elva, en eldre, men tøff beboer i blokken.
- Toni, Elvas tenåringsdatter.
- Et lite barn som viser seg å håndtere et balltre bedre enn de fleste voksne bruker skytevåpen.
De er strandet i en bygning der selv ikke politiet tør rykke ut. Nå må Barry og Will bruke alle triks i boka for å holde stand før Greven og hans soldater finner dem. Dette blir en lang og ekstremt hard natt.
Bak og foran kamera
Dette er en dramatisk og klaustrofobisk actionthriller regissert av Peter Manoogian, som også står bak kultklassikere som Eliminators og Arena. Den herlige, tidsriktige musikken er komponert av Sam Winans (Look Who’s Talking) og Richard Kosinski (The Night Stalker).
Rollelisten er spekket med kjente fjes fra videotiåret:
- Kadeem Hardison (I’m Gonna Git You Sucka)
- Gary Frank (Deadly Weapon)
- Frances Foster (Five Corners)
- Stacey Dash (Clueless, Moving)
- Jan-Michael Vincent (Born in East L.A., Airwolf)
- Ray Parker Jr. (Artist bak Ghostbusters-låta, her i sin første store skuespillerrolle)
- Tony Todd (Candyman, Lean on Me)
Traxx (1988) – Politimannen som ville bake gourmetkjeks
Traxx er en politibetjent i Texas med et svært avslappet forhold til regelboka. Han hater at kriminelle slipper unna straff på grunn av juridiske smutthull eller påstander om midlertidig utilregnelighet. Traxx tar derfor saken i egne hender og likviderer skurkene på fersken – noe som gjør ham ekstremt upopulær blant sjefene i politiet. Etter en heftig krangel slutter han i jobben og reiser ut i verden som leiesoldat.
Flere år senere har Traxx kjempet seg gjennom krigsherjede områder i El Salvador, Midtøsten og Nicaragua. Etter å ha eliminert utallige terrorister bestemmer han seg endelig for å pensjonere seg. Drømmen hans? Å flytte tilbake til hjembyen Hadleyville i Texas for å starte et nytt liv som gourmetbaker, sterkt inspirert av sitt store forbilde Wally Amos.
Det tar imidlertid ikke lang tid før han går tom for penger. Traxx bestemmer seg derfor for å tilby tjenestene sine som «byens temmer». Han starter en brutal opprydding av gatene ved å fjerne det kriminelle avskummet én etter én.
Han får uventet drahjelp på veien: Både av den forelskede ordføreren Alexandra, som prøver å forføre ham hver gang de møtes, og av politisjef Decker. Politisjefen er så desperat at han er villig til å betale Traxx 10 000 dollar i uken under bordet for å rydde opp i byen.
Oppryddingen går strykende, men det oppstår snart komplikasjoner. Traxx’ metoder tiltrekker seg oppmerksomheten til den lokale mafiabossen Aldo. Aldo frykter for businessen sin og prøver først å bestikke den tidligere politimannen. Da det mislykkes, og Aldos egne menn kommer til kort, henter han inn de fryktede Guzik-brødrene.
Disse tre helsprø, men komiske leiemorderne fra Mexico blir fløyet inn for å ta knekken på Traxx. Dermed forvandles gatene i Hadleyville til en fullstendig krigssone. Vil Traxx klare å renske opp i byen en gang for alle, eller blir Guzik-brødrene hans overmenn?
Bak og foran kamera
I registolen finner vi Jerome Gary (Stripper). Musikken leveres av Jay Gruska (Shadow Dancing), som serverer oss noen av de mest sjelfulle keyboard-tonene 80-tallet har å by på.
Foran kamera finner vi en herlig miks av karakterskuespillere:
- Shadoe Stevens (Shadoevision) i hovedrollen som Traxx
- Willard E. Pugh (Blue City, The Color Purple)
- John Hancock (City Heat)
- Raymond O’Connor (Dr. Alien)
- Herschel Sparber (Kill Squad)
- Priscilla Barnes (Three’s Company)
- Robert Davi (Die Hard, The Goonies, Wild Things)
To VHS-skatter med solid fanskare
Konseptet i Enemy Territory har vi sett i flere varianter opp gjennom filmhistorien. Vi har for eksempel den intense Siege (også kjent som Self Defence) fra 1983, og den mer moderne varianten Judgment Night fra 1993.
Traxx på sin side føles nesten som en tidlig Zucker/Abrahams/Zucker-produksjon (skaperne bak Hjelp, vi flyr!), bare med litt mindre ren slapstick-humor og mer fokus på rå action.
Begge disse filmene har opparbeidet seg en velfortjent kultstatus og en solid fanskare i dag. Det er utrolig velfortjent. Dette var filmer vi leide og spilte av igjen og igjen i glansdagene. To knallgode filmer som jeg håper du som leser dette, vil sette stor pris på!
«They drew first blood, not me.»