FILMOMTALAR
-
Avatar: Fire and Ash (2025)
Dette er ein svær blåkval av ein film, men i lengda på tre timar og sytten minutt kjennest han ikkje som eit episk storverk. Den første Avatar i 2009 gjekk eg to…
-
Out Cold (1989)
Handling Out Cold er ein snedig, liten og mørk komedie. Han handlar om to vener som startar opp ein slaktarbutikk, der vi får sjå ein nostalgisk og lukkeleg 8mm-film av oppstarten rulle…
-
Send Help (2026)
Er dette Sam Raimi sitt store comeback? Treng han eigentleg eit comeback? I mi bok har han for lengst nådd legendestatus. Dette er den beste filmen hans sidan Drag Me to Hell…
-
Blue Moon (2025)
Handling Ethan Hawke spelar Lorenz Hart – ein tekstforfattar eg aldri har høyrt om før i kveld – men som eg likevel kjenner til gjennom songar som Blue Moon og My Funny…
-
Bugonia (2025) Anmeldelse
Yorgos Lanthimos, regissøren bak dei mest interessante filmane slept laus på menneskeheita dei siste 16–17 åra, har kome med nok ein film: Bugonia. Igjen er det Emma Stone og Jesse Plemons i…
-
Death Proof (2007) Anmeldelse
Nokon sa ein gong: «Ta filmen for det han er, ikkje for det du vil han skal vere.» Det gjeld absolutt for meg og Tarantinos Death Proof. Sist gong skreiv eg om…
-
The Apostle (1997) Duvall i fyr og flamme!
The Apostle – RIP Robert Duvall Robert Duvall har forlate verda vår, og etterlet seg eit stort tomrom saman med Gene Hackman og dei andre knallskodespelarane vi har vore bortskjemde med heile…
-
Planet Terror (2007) Ein fest av ein film!
Planet Terror…wow… Eg har vore inne i ein fæl og lat filmperiode no i februar. Dei fleste vala har vore fryktelege, og det er nesten som om eg ber om bråk (dårlege…
-
Min James Bond – og alle favorittene
James Bond er hot om dagen! Kvifor? Fordi Netflix slapp alle filmane tidlegare i år. Og det merkast, for på Letterboxd ser eg stadig Bond-filmar på «activity», og det er bra, for…
-
Straight Time (1978) Filmfrelst på nytt!
Usette filmar som Straight Time er det største gullet eg kan kome over. Det er ein type film som har venta på meg i alle mine lange år, og som tilfeldig blir…
-
Suburbia (1983) – Pønk, piggtråd og ekte råskap
På ein motorveg stoppar ei mor med barnet sitt for å plukke opp ei haikarjente, Sheila. Ho spør om Sheila har rømt heimefrå. Så punkterer dekket. Dei parkerer langs vegen og går…
-
Miracle Mile (1988) – Romantikk, neon og atomkrig!
Er du ute etter ein knall comfort-film i trøbblete tider? Kva med ei åttitalsperle som tek for seg verdas undergang? Eg har tatt eit gjensyn med Miracle Mile (1988). Edwards & Winningham…
-
Anmeldelse: Stranger Things Sesong 5 – Finale
Okay, så den store spådommen min om at eit ORMHOL-kollaps ville føre til ein «reset», og at vi skulle få ein happy ending der vi reiste tilbake til 1983 der ingenting vondt…
-
Stranger Things sesong 5 (Ep. 1–7)
Plutonium-mangel og resirkulering (SPOILER ALERT) Duffer-brørne manglar plutonium til flukskondensatoren sin; dei sit fast og resirkulerer alt frå dei tidlegare sesongane. Eg kunne ha gått gjennom episode for episode av sesong 5,…
-
STRANGER THINGS SESONG 4 (2022)
Tre år gjekk før vi fekk Stranger Things sesong 4. Det er veldig «risky», for serien stod i fare for å miste grepet på fansen – dvs. meg. Rykta gjekk om at…
-
One Battle After Another (2025)
Regi: Paul Thomas Anderson Første halvtime Det første eg tenkte etter ein halvtime i One Battle After Another, var: Kva i helsike? Eg sleit med å orientere meg i filmspråket til PTA….
-
Stranger Things sesong 3 (2019)
Eit stort skifte skjer i Stranger Things sesong 3: Alt blir skrudd opp til nivå 11. Det minner meg om visse 80-talsfilmar som Lethal Weapon 2 og Beverly Hills Cop II, der…
-
Stranger Things sesong 2 (2017)
Regi: The Duffer Brothers «Friends Don’t Lie» Seria markerer tydeleg at dette ikkje berre er ein sesong 2, men ein sequel til sesong 1, med det enkle grepet «Stranger Things 2» i…
-
Stranger Things: Sesong 1 (2016)
Regi: The Duffer Brothers Handlinga i Stranger Things : I ein liten by på åttitalet skjer det mystiske ting: Ti år gamle Will forsvinn på veg heim etter leik med kameratar. Ut…
-
Mandagsfilmen: «Sounder» (1972)
Mandagsfilmen Eg huskar ikkje når mandagsfilmen blei ein tradisjon på Twitter. Det var ein liten ting eg og Roger Græsberg starta uformelt opp på moro ilag med andre. Tradisjonen gjekk naturleg med…
-
The Brutalist (2024)
Anmeldelse: The Brutalist (2024) Her følger min filmanmeldelse av The Brutalist. Det føltes som dette var filmen jeg hadde håpet så inderlig at Francis Ford Coppolas Megalopolis skulle være, for The Brutalist…
-
Ad Astra (2019)
Eit gjensyn med ein av favorittfilmene mine Eg trur vi alle har vore science fiction film-favoritter frå dei siste femten åra. Kvaliteten har vore eksepsjonel. Interstellar er fantastisk, mange syns den er…
-
Dommedagsridderen (2024)
Ein liten anmeldelse. Iver Neset Filmproduksjon, Kortfilm. “Når vi dør, forsvinner vi ikke. Vi blir til stjernestøv” Her er ein kortfilm som tar for seg døden, verden vi lever i og menneskelivet….
-
TWIN PEAKS: THE RETURN
SPOLER ALERT Gjensynet av Twin Peaks: The Return var fantastisk. TERNINGKAST 6 Den beste TV-serien eg har sett sidan 2017, då han òg var den beste TV-serien eg kanskje nokon gong har…
-
Poor Me!
Poor Things – Poor Me
-
Perfect Days (2023)
Inneholder SPOILERS Ro og glede. Det gir Perfect Days meg. Sist gong eg såg ein film som gav meg ei slik ro og glede, var tidlegare i år då eg endeleg fekk…
FILMOMTALAR: Frå kinosalen til strøymetenestene
Sjølv om hjartet mitt bankar ekstra hardt for kornete VHS-kassettar og 80-talsnostalgi, så sit eg ikkje berre og gret over gamle dagar her på Filmloftet. Ein må jo lyfte blikket og sjå kva som rører seg på det store lerretet – og på dei uteljelege strøymetenestene som kastar titlar etter oss kvar einaste veke. Ein ekte filmentusiast kan ikkje mure seg inne i fortida; vi må vite kva som skjer her og no.
I denne kategorien finn du mine personlege filmomtalar av alt som er nytt, ferskt og aktuelt. Her er det ingen sjangerreglar som styrer showet. Det kan vere ein storslått blockbuster på kino den eine dagen, og ein smal, mørk indiefilm på Netflix den neste. For meg handlar gode filmomtalar ikkje om kva som er mest korrekt å like, men om kva som faktisk rører noko ved oss – eller kva som berre er knallgod underhaldning.
Tv-seriar og impulskontroll
Som eg har sagt før: Dette er mi frisone. Det betyr at tv-seriar snik seg inn i varmen her òg. Vi lever i ei tid der grensa mellom film og seriar nesten er viska ut. Når seriar som Stranger Things eller Twin Peaks: The Return kjem på banen, så er det jo i røynda snakk om lange, episke filmar delt opp i bitar. Difor får dei sjølvsagt plass her på loftet.
Her er det ingen fastlåste reglar, og eg skriv ofte på den reine impulsen. Det er filmgleda (og av og til filmfrustrasjonen) som bestemmer kva som hamnar under lupa. Eg lovar deg ærlege meldingar, utan for mykje akademisk snikk-snakk. Enten det er snakk om ein genistrek som tek pusten frå meg, eller eit skikkeleg makkverk som aldri burde sett dagens lys, så får du den usminka sanninga her.